I EN VERDEN AV ULVER

Bob Geldof and I

Bob Geldof and I have something in common...at least some days.

Jeg tok bussen for å gå til øyelegen, siden bilen var kaputski for øyeblikket. Var tidlig ute, og ventet lenge. Mistenkelig lenge. Spurte i døra om jeg hadde tatt feil av dagen? Jah...timen var i morgen. Smilte til de andre på venteværelset mens jeg fortet meg ut døren.

Irriterte meg over at jeg ikke spurte noen minutter tidligere, så hadde jeg rukket bussen tilbake. Sjekket klokken og tenkte at det kanskje var håp likevel. Når gikk egentlig bussen. Halv, eller fem over halv? Nå var den seks over halv.

Jeg løp som f... i regnet mens andre lurte på hvor det brant, og stilte meg opp i menighetssvingen som en drukna katt, der busstoppskiltet var fjernet. Ventet og ventet, ingen buss som kom. Bussen hadde nok nektet å stoppe uansett siden skiltet var fjernet.

slepte meg nedover til en av favorittbutikkene mine med lekkersmekker regnsveis, der de selger favorittlotionen min. Yey, ny duft! :) Jeg tok en dæsj av den eneste prøvedingsen i butikken, og syntes konsistensen var litt annerledes enn kremen hjemme. Den tørket liksom ikke inn i huden. Leste på etiketten:

"SÅPE".

Hvem har såpe i prøveflaske i butikken, uten en vask i nærheten liksom.... Et lite øyeblikk vurderte jeg å tørke meg på puter eller duker i butikken, men motstod fristelsen  (jeg har tross alt litt folkeskikk)

Labbet videre mot Mega, der har de vask ;) Og så skulle jeg på biblioteket etterpå for å slå ihjel litt tid.

Neida, stengt!

Nevnte jeg at det regnet, og jeg hadde ikke paraply, at hunden som lå ved benken jeg satt på utenfor Mega, beit meg i beinet og en tyrannosaur spiste maten min, at bussjåføren nektet å ta meg med for jeg var våt til skinnet og jeg måtte løpe etter bussen hele veien hjem? (ikke helt sant det siste der...) Faktisk fikk jeg lov å sitte på gratis, og dum som jeg var var jeg lykkelig til jeg kom hjem og poden fikk meg ned på landjorda igjen. "Tenk om de hadde hatt billettkontroll. Da hadde du fått bot." Litt flaks hadde jeg altså likevel.

Vel hjemme tenkte jeg å ta en snus av flasken med vidunderduft ironisk nok kalt Idyll, som jeg kjøpte i favoritt(såpe)butikken, men tror du jeg fikk opp gummikorken som noen sikkert har brukt hammer for å slå godt nedi. En vinopptrekker hadde nok hjulpet, bare synd at jeg ikke hadde en.

Kan du gjette hvilken dag det var? :p

 

#mandag #ihatemondays #monday #mandager #uflaks #uhell #butikk #bibliotek #vinopptrekker #gratispassasjer #billettkontroll #billett #gratis #bot #bussjåfør #buss #lotion #bodylotion #vask #stengt #bil #prøveflaske #pute #duk #folkeskikk #såpe #BobGeldof #fristelse #duft #regn #paraply #våt #vin #tyrannosaur #hund #overdrivelse #feilavdagen #feildag #feil #dag #paraply #dum #mistenkelig #etiketten #hammer #lykkelig #flaks #trøstespising #sjokolade 

Mobbet til døde?

       MOBBET  TIL  DØDE?

 

«Hørte dere hva han gjorde?» sa en ungdom bakerst i bussen, før han slapp ut en pubertal latter.

Jeg hadde gått glipp av det som ble sagt før, der jeg satt langt bak i bussen av gammel vane, på vei til jobb. Jeg tror det var i slutten av året, med vind og snø i lufta, men husker ikke. Det er et halvt liv siden. Men ordene glemmer jeg aldri.

«Hørte dere hva han gjorde?» gjentok han, og lo mens han ventet på responsen.

«Nei, hva da?» spurte en annen stemme.

 «Han bandt steiner fast til beina og hoppet ut i elva. Hvor dum går det an å bli?» Deretter runget latteren blant dem, som om de hørte på en stand-up-komiker.

Hjertet mitt hoppet over noen slag og jeg holdt pusten idet jeg skjønte hvem de snakket om. Jeg hadde hørt et par dager før, at han hadde tatt selvmord, men ikke hvordan. Jeg motstod fristelsen til å snu meg, ville ikke se definisjonen på ondskap i ansiktene deres.

Det var vanskelig å skjønne at han var borte, at jeg aldri skulle se ham mer. Jeg hadde sett ham mange ganger da vi gikk på videregående, og i helgene. Jeg kikket ut av bussvinduet mens vegetasjonen føk forbi, og så ham for meg. Han hilste alltid smilende, som om han kjente meg. Selv før den gangen vi tok følge hjemover midt på natten.

Han bodde ikke i min bygd. Vennene hadde kjørt fra ham, så han måtte til lensmannen for å få hjelp til å komme hjem. Men han smilte likevel, og var i godt humør da jeg viste ham veien.

Han var ikke blant de høyeste. Som venninnen min var han adoptert. Jeg husker den hjulbeinte gangen hans, og hva de andre kalte ham. Kina.

For meg er han fortsatt Kina. Jeg husker ikke navnet, fikk jeg noen gang vite det? Han var en vennlig sjel, men også dypt fortvilet på grunn av mobbing, hørte jeg en stund etter han døde. Jeg skulle ønske jeg hadde kjent ham bedre. Kanskje det ville gjort en forskjell?

I bussen lurte jeg på hvor lang tid han hadde brukt til å binde fast steinene. Om han hadde hatt på seg jakke? Jeg forestilte meg hvordan det var å hoppe fra broen, å treffe vannflaten med et smell, en iskald novemberdag. Hvordan det må ha vært å synke med beina tynget av store steiner. Hvordan lungene langsomt ble fylt med vann? På kulden. Ensomheten. Sorgen og panikken. Kanskje han ombestemte seg i vannet, men ikke klarte å komme seg opp til overflaten igjen fort nok?

Jeg ble sittende taus, mens hjertet hamret og protesterte. Jeg tenkte på det mange ganger i årene etterpå: Hadde de ikke plaget ham nok? Måtte han hånes i døden også. Var de så kalde, eller var det nervøs latter som kom ut på feil sted? For at de ikke var i stand til å ta inn det han hadde gjort, og hvorfor? Var de bitte litt triste, helt innerst? Litt dårlig samvittighet?

Hvorfor reiste jeg meg ikke? Hvorfor ropte jeg ikke: «Det er ikke noe å le av. På grunn av sånne som deg, bandt han steiner rundt føttene og hoppet i døden. Noen som deg gjorde det så jævlig å leve at han orket ikke mer. Hvordan tror du det føles å ha et liv på samvittigheten?»

I bussen tenkte jeg på ham, men klarte ikke å se for meg ansiktet og det mørke håret hans i vannet. Jeg så bare smilet. Og de litt for lange dongeribuksene med rep rundt, like overfor joggeskoene. Jeg satt stum med blanke øyne, og resignerte.

Unnskyld! Jeg var i sjokk. Det var mange på bussen. Ingen sa noe, eller gjorde noe. Ikke at det hadde hjulpet ham noe, det var allerede for seint. Men var ikke skjebnen hans et resultat av at for mange lar være å gripe inn når andre trår over grensen? Ville han ikke ha levd i dag, om noen hadde turt å stå opp for ham. Først en, og så en til, og så mange etter hvert, til mobberne sluttet? 

 

#mobbing #rasisme #selvmord #død #fortvilelse #antimobbing #solidaritet #respekt #lærdom #tragedie #skyld #sorg #smil #vennlig #panikk #ensom #ensomhet #feig #latter #kald #vann #lunge #drukne #skolebuss #samvittighet #mobber #mobbeoffer #taus #hjerte #borte #ungdom #venn #joggesko #psykiskhelse #suicidal #verdensdagenforpsykiskhelse #verdensdagen #psykisk #helse #psykiskhelse #psykiatri #depresjon 

LILLE BOKSTAVKJEMPE - Om bokstavdiagnose/adhd og det å kjempe for sin plass i verden

 

LILLE    BOKSTAVKJEMPE

 

Om eg va veien
ville eg bretta meg ud 
fjerna kver stein
og kver hump som kunne få deg te å snubla
Gje deg varige spor

i livets bølgedala

 

Om eg va vinden
ville eg strøge deg øve kinne 
når tidene blei tunge
eller vært brisen som kjølte deg ner
når dagen blei for varm
og live butta mod

 

Om eg va skyene
ville eg skygga for solo
når kroppen hadde fått nok
Eller når du tysta itte vann:
Latt deg sidda i vinduet
på orkesterplass
mens eg dirigerte lysshowet
og tordendrønnan rista i huset
Og ittepå 
va alt lysare igjen

 

Om eg va solo
ville eg skint på deg
så andre kunne sett kå spesiell du va

så du aldri gjekk i skyggen
av deg sjøl

 

Om eg va Gud
ville eg styrt store og små
mot deg
så du aldri va aleina
aldri blei udestengt eller ledd av
så kunne Du vella
når du ville vær for deg sjøl
bag ei lukka dør
og latt dagens inntrykk synka inn

 

Om eg kunne
ville eg sendt deg tusenvis av såbeboble

Ei for kver time i året,
fylt me lykke, håp
og kjærlighed
for livets tunge tima

 

Eg ville sendt deg trihundreogsekstifem
Marihøne i alle farga
kver og ei forskjellig
for å visa at 
ingen e lige
men liga verdifulle for det

 

Eg ville sendt deg 12 einhjørninga

For kver måned i året

På ein ny plass kver gång

For me vett aldri

Kå som e rundt neste sving

Og at det alltid finns et håp

 

Eg ville sendt deg 7 sommarfoggla

I regnbuens farga

for kver dag i ugo

Latt kver morgen starta

med fjørlette kjærtegn

For sjøl små, skjøre skapninga

som larva

ende opp som någe av det finaste me vett.

 

Eg ville gitt deg ein drømmefanger

Ikkje for å fanga onde drømma

Men for å ta vare på di gode

Så de vonde ikkje fekk øvetage på deg

å drømman aldri forlod deg

 

Om eg va døro
ville eg åpna elegant for deg
uden å knirka
eller smella hardt igjen
Latt deg få alle mulighedan

 

For livet ligge foran deg
og bag deg
Takk Gud for bokstavan
som lar deg leva i nuet
her og nå

 

Greta Moland

 

#adhd #bokstavdiagnose #mobbing #utenfor #poesi #utenforskap #ballong #lykke #håp #sommerfugl #marihøne #enhjørning #annerledes #alene #muligheter #drømmefanger #torden #lykke #kjærlighet #leveinuet #arr #vind #skyer #ensomhet #sårbarhet #pøsregn #sol #skygge #drømmer #ung #uerfaren #arr #lærdom #larve #utfordring #fender #trist #glede #lys #psykisk #bokstavbarn #kjempe #spesiell #fineste #hyper #hyperkinetisk #regnbue #onde #gode #drøm #verdensdagen #psykiskhelse #verdensdagenforpsykiskhelse #psykisk #helse #utfrysning #regn #skinne 

Jeg skulle vært en løve... - Når sykehuset svikter og liv går tapt

 

                      
JEG SKULLE VÆRT EN LØVE...

 

Jeg gikk over dørstokken med en kropp i opprør. Huset rommet det samme som sist. Motløshet og fortvilelse.

Oppe satt Han og ventet, og slet også med å forstå. Ville hun komme inn døren snart? Var det bare en vond drøm? Hjernen og hjertet var på kollisjonskurs. Hjernen visste, men hjertet nektet å forstå. Et ønske om at tiden kunne skrus tilbake. Tenk om ...

Jeg fikk øye på den brune skinnjakken hennes liggende over krakken i gangen. Jeg stoppet, og så henne for meg i stuen min med jakken på. Smilende, uten å ta plass. Ville vi noen gang få vite hemmeligheten hun hintet om?

Jeg strøk fingrene over jakken og ble satt ut av hvor mykt skinnet føltes mot fingertuppene. Nølte litt før jeg løftet den opp. Holdt den i hendene, målte tyngden mens hjertet banket og slo, og tårene fylte øynene.

Jeg svelget og løftet den høyere, trykket nesa mot det myke og ble overrasket da jeg kjente lukten av henne. Som om den skulle ha forduftet med henne. Hvor lenge ville det vare før også den forsvant?

Underleppen dirret mens jeg vurderte å ta den med meg. Oppbevare den. Kanskje hvis jeg la den i en tett boks? Så kunne jeg åpne den hver gang jeg slet med å huske ansiktet hennes, eller når naboens barn ble hentet av bestemoren sin. Eller når noe skjedde, og jeg løftet telefonen for å ringe henne. Bare for å huske, med nummeret fortsatt på displayet, at hun aldri ville svare mer i andre enden.

Nummeret var bare en påminnelse om at hun hadde vært, men likevel umulig å slette fra minnet.

Seks dager før satt Hun oppe og ventet på meg. Under armen bar jeg håpet. Før internett og doktor online. 365 sider med håp gjemt et sted, og alt for liten tid til å finne det.

«VI må finne ut hva jeg feiler, de finner jo ingenting» sa hun og så på meg, uten å se meg.

De hadde sendt henne hjem på permisjon, og jeg lurte på hva de tenkte de med?

Jeg kjente henne nesten ikke igjen. Skjelvende hender og en kropp skjør som eggeskall på full fart mot asfalten. Et arsenal av piller i en dosett hun skulle ta i-tilfelle-rottefelle, uten at de ante hva hun feilte.

Gleden min, når de gang på gang ikke fant noe galt, var erstattet med visshet om tragedie.

Lillegutt skjønte ingenting der han satt på gulvet, stolt av å endelig klare å sitte selv. Fektet med armene og bablet om ting vi ikke hadde peiling på. Bestemor enset ham ikke, ikke gleden eller fremskrittene. Hun hadde en fot i livet og en i døden, og bare en ting i tankene:

Å overleve.

.  .  .

Jeg trakk pusten dypt, og slapp den langsomt ut igjen. Strakk armen mot håndtaket på kofferten. Løftet den opp, mens hjertet hamret og fornuften steilet. Gulvet i en farge jeg ikke husker ble flekkete av tårer. Det var ikke første gangen, og heller ikke siste. Gangen var spekket av pasienter og familier med håp under armen.

Vi tok med oss alt. Tvang føttene ut mot gangen. Kikket over skulderen mot sengen der hun lå, med øynene blendet av tårer. Hun så ut som hun sov i lyset fra vinduet. Alt i meg skrek: Hun kan ikke være igjen her, alene. Ribbet fra livet, familie, venner, barnebarn. Som om det ikke var nok, tok vi tingene hennes også.

Sjelen min, som vibrerte i hver fiber på kroppen, ble ommøblert den dagen.

 

Jeg skulle vært en løve:

 

Brølt - for henne da hun led i stillhet, uten å få smertestillende.

Brølt - da hun raste ned i vekt, mens de nektet å gi henne intravenøs næring.

Brølt - da de pøste i henne medisiner uten å vite hva de behandlet, bare for å si noen uker senere: Vi kan ikke operere, hun har økt blødningstendens.

Mellom linjene lå årsaken til blødningstendensen som de ikke nevnte med et ord.

"Mystisk dødsfall" sa de...men dødsfallet ble ikke meldt til politiet. Vi måtte be om obduksjon, som ble utført på samme sykehus og ikke av rettsmedisinere.

Innsnevret tarm viste obduksjonen. På samme sted hun hadde pekt i fire uker. Sagt at hun kunne ikke spise eller drikke, for det gjorde ulidelig vondt når det passerte akkurat der. 

Dødsattesten viste en vekt på 34 kilo, inkludert hvor mange liter kontrastvæske?

 

Hun fikk rett. Håpet jeg bar seks dager tidligere forsvant under teppet i korridoren med hvitkledde.

34 kilo som ikke tok unødig plass hjemme, men kanskje på sykehuset? De fikk en ledig seng den dagen.

 

Greta Moland

 

#sykehus #sykehustabbe #crohns #død #sorg #løve #lidelse #sinne #uforståelig #tabbe #lærdom #bitter #ydmykhet #innsnevret #tarm #obduksjon #mystisk #dødsfall #teppe #statistikk #intravenøs #operasjon #leversvikt #underernæring #overmedisinering #mangelfull #behandling #kritikkverdig #minner #duft #håp #håpløst #tvil #desperasjon #blødningstendens #korridor #kontrastvæske #kamp #rettsmedisinsk #mor #bestemor #kone #søster #venninne #familie #lærdom #tomt #skinnjakke #motløshet #fortvilelse #livet #kjempe #tapt #liv #ibd #ibs #tarm #lide #smertelindring #smertebehandling #koma #rettsmedisinere #uverdig #patolog #dødsattest #kontrastvæske #pasient #permisjon

 

 

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » Juni 2017
hits