hits

BOLIGREPORTASJE FOR EDRUELIGE SPRÅKNERDER

Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!

 

Amazing tufted mustard chair. Loving all things tufted and yellow!!(archilovers.com stjålet fra Pinterest)

BOLIGREPORTASJE FOR EDRUELIGE SPRÅKNERDER

Vi besøker:
Tone hadde alltid ønsket seg en sittebenk ved vinduet. Hyllen (?) strekker seg over hele endeveggen, og har masse oppbevaringsplass (takk og lov!). Løsningen tegnet hun selvfølgelig selv, og siden hun ikke evner å slå i en spiker, fikk hun møbelsnekkere til å bygge den.

MED NESE FOR GODE LØSNINGER
Det begynte med noen planter som ikke tålte varmen fra panelovnen, og endte opp med en stor, integrert hylle- og benkeløsning. Men hvordan det gikk med plantene er uvisst, klarte de seg med ny benk?

Jazz Hands Planter Stake Set | Urban Outfitters(urban outfitters, spesielt egnet for deg uten grønne fingre. Her med røde.)

Spisestuen er et bruktfunn i sin helhet, (spisestuemøblene eller stuen?) og teaken står perfekt til den originale teglsteinen. Teppet er dratt gjennom Kalahariørkenen med en øgle på slep. Hun døde nesten av dehydrering, men heldigvis kom en kamel med en Sheik fra Saudi-Arabia og tryglet henne om å bli med i haremet sitt.

Rug(Ikea importert til Kalahari, og slept tilbake til Norge på interrail)

Handy er hun også. En kveld lurte hun på hva som befant seg på baksiden av tapeten på kjøkkenet, og før hun visste ordet av det, steg en lekker murvegg frem foran henne. At resten av kjøkkenet ble fjernet i samme slengen, er bare sånn som skjer når hun får hammer og skruetrekker i hendene.

Shan Hur

Tone leter alltid etter lure løsninger, som å gjøre om bordlamper til vegglamper. Voila, så har du ikke behov for bord lenger! Hjemme hos henne spiser de til og med knekkebrød i sengen. 

Det viktigste er ikke om interiøret er brukt, nytt, moderne eller i en viss stil, men hva det skal brukes til, og at det helst har blitt med fra en eksotisk reise, eller i det minste fra et bittelite loppemarked et sted i nærheten. Minstekravet er at du husker fra hvem du kjøpte det, derfor har hun en egen notisblokk for hvor tingene kommer fra. Alltid beredt i tilfelle interiørreportervenninner kommer på besøk.

21 Ideen, wie man das gemütliche Gefühl zu Ihrem Haus in der regnerischen Jahreszeit hinzufügt(lånt fra Pinterest)

Ønsker du en spesiell taklampe, er en munnblåst opalglasslampe å anbefale. Øreblåste har ofte lite bobler i seg, og er ikke så dekorative.

Kind of obsessed with clustered hanging glass lamps lately. (Disse er håndblåste (!) fra Cisco Home. Utrolig hva en kan klare, bare en trener)

DIY-prosjekter starter gjerne med at jeg har sett noe fint et sted, men så koster det skjorta. Da kaster jeg skjorta og ser hva jeg kan få til med malekost, litt tålmodighet og en flaske Pepsi (ikke max, og ikke vin, det er så klisje). Det blir aldri perfekt, men det er litt av sjarmen, synes jeg.

Walk-in-klosettet har jeg laget selv, og i hvert fall ikke de tidligere eierne. Bare overse den lille teksten ved bildet av garderoben, journalisten har blingset. Det er jeg som har laget det.

Lampen på soverommet er et eksperiment, laget av en blanding av vepsebol og indonesisk rispapir, og ble riktig så vellykket. Den tåler riktignok ikke å brukes, på grunn av brannfaren.

Stuen er åpen og vanskelig å møblere, derfor ommøblerer jeg stadig vekk, sier Linda, eller var det Tone. Stuen ser aldri lik ut, og ingen vet hvordan huset ser ut når de kommer hjem fra skole og jobb hvis jeg har hatt noen timer alene hjemme.

Ved oppussing kan alt skje. Da vi skulle lage badet nede på lavbudsjett, var det plutselig hull ned til kjelleren etter pigging av sluk.

Siden de hadde gått så grundig til verks, ville Linda gjør noe helt unikt på badet som ingen andre hadde. Dermed ble det installert både stekeovn og mikro-ovn, og er det rommet gjestene syns er morsomst når de inspiserer boligen på visningene de har en gang i måneden, med betalt inngang. Det er en nødvendighet når renoveringen blir dyrere enn forventet.

Det skjer ofte uventede ting når du renoverer boliger selv. En gang det luktet litt kloakk, skrudde hun på alle kranene og tenkte det var lurt å la vannet renne litt. Like etterpå kom det masse vann gjennom spottene i taket, og da raste verden sammen. Det hadde jo vært praktisk ved brann, om de hadde brukt soveromslampen, men dette var i stuen.

How to Trace a Water Leak in Plumbing? Interesting...(homeguides.sfgate.com om du ikke klarer å få vannlekkasje på egen hånd)

Ved å velge en tapetvegg ikke alle andre har, er du garantert oppmerksomhet. Velg gjerne den mest glorete du finner, så er du sikret interesse, og gjestene blir ikke så lenge grunnet hodepine av det sterke sanseinntrykket.

triste monde tragique !

Hos Anne Line finnes det stoler som deler minner, et bord som snakker om fortiden og en hylle som sladrer om hardt arbeid. Hjemme hos henne har de fleste gjenstandene en historie å fortelle.

«Det er ikke bare å komme hjem til meg og feste og knuse noe. Jeg har et forhold til alle tingene mine».

Bordet til nordsjødykkeren i Rygge endte opp på Rodeløkka i Oslo. Det er pusset og lutet, men tydelig slitt, fullt av arr og gamle sår (!).

Riktignok er hun glad i alt fra 70-tallet, men nøler når vi spør om smaken hennes er retro. Katten Pust Olav koser seg i stolen fra Brukthall Sinsen. Den foretrekker vintage Ikea-design laget av Karen Mobring, og er ikke redd for å innrømme det.

Just a cat. Sitting in a chair.

Tips:
Du trenger ikke ha planter kun i stuen. En stor, grønn plante skaper frisk stemning, uansett rom.

Bruk- og kast mentaliteten er ikke for henne. Gjør hun et bomkjøp, selger hun det på Finn.no, men ellers er det ikke mye som forlater hjemmet.

Soverommet vitner om gjenbruk. Puff og sengeteppe er fra Eske. På veggen henger et bilde av Brigitte Pardot.

Tips nr 2:
En slitt gammel krakk kan få nytt liv med et strøk maling.

#nailedit #rom123 #interiør #interiørblogg #lekkert #design #gjenbruk #lopper #loppemarked #interiørartikkel #kvalitet #gammeltognytt #billig #nestensant #planter #lageselv #DIY

BESTA I SPAREBANK SØR

Du skal ikke undervurdere en bestemors innflytelse

BESTA I SPAREBANK SØR

 

Det var en gang ei bestemor

som sang i dur og moll.

Ikke var hun særlig tynn

hun så ut som et troll.

Bredbent stod hun mang en gang

og planla ny taktikk.

Håret stod til alle kanter

hun brukte aldri strikk.

Et barnebarn det hadde hun,

en kalvbeint liten fyr.

Hun leide alltid på en hund

den var visst veldig dyr.

 

Men så en dag var hun så lei

av ensomheten sin.

Hun tok med hund og barnebarn

og startet vandringen.

Så gikk hun der fra bank til bank

og samlet opp litt mot,

og opp av veska fisket hun

en vannpistol og rot.

Nå hadde hun bestemt seg hvor

hun skulle ta ut gryn.

Hun vagget inn i banken,

ja, det var et sjeldent syn.

 

I sparebanken Sør tok hun

en tur på toalettet.

I speilet sa hun til seg selv:

«Nå må du bruke vettet».

Så gikk hun ut til skranken

og viftet med pistolen

«Du har jo ingen konto her»

sa dama bakom stolen.

«Det vet jeg vel» sa Besta

og viste frem et glis.

«men det varer ikke lenge»

før hun presset ut en fis.

 

Den smalt som en trompet.

og kjolen tok en liten sving

Før hun visste ordet av det

spant hun rundt og rundt i ring.

Mens hun snurret som en pipe

hylte brannalarmen høyt.

Så sprang alle ut av banken

Men Besta sa kun «Pffføyt»

Og viftet med pistolen

som en sovende Sheriff.

Vesle Fido var godt opplært

han rappet nok en biff.

 

Oppi veska hev hun sedler

poden gravde etter gull.

Fingern stappa opp i nesa

for der var det alltid fullt.

Helt til slutt så kom hun snublende

og pekte inn i banken:

"Jeg tror det var noen der som stjal

og hoppet over skranken."

Mens de ventet på alarmen

skulle slå seg av igjen,

Snek en Besta, pode og en hund

seg lydløst, stille hjem.

 

Hjemme vasket hun av sotet først

og gjemte bort pistolen.

Så la hun penger opp på loftet

og vrengte av seg kjolen.

Da hun så la seg for kvelden

var madrassen ganske sprengt.

"Den er for hardt å ligge på!

Jeg tror jeg ringer Bengt»

Dagen etter sendte hun et ark

med: "kommer du snart inn?"

stakk den inn i brevsprekka

og gjorde seg så fin.

Det varte ikke lenge før

en fyr i stua kom.

Med pinne mellom tenna

og et blikk som var så fromt,

Han satt så fint på benken

mens Fido leste høyt:

"Politiet leter etter pengene.

Raneren var ganske drøy!"

Da kom en lyd fra bestemor

det minnet om en katt.

Nå kaster vi avisen der,

og legger oss litt, skatt.

 

Savner du poenget

i diktet slik som jeg?.

Det ska'kke værra lett,

jeg gir opp og takk for meg :) 

 

#skriveutfordring #hjernekaos #skrivebordspoet #ensjokomansbekjennelser #bankran #bestemor #fido #gryn #missingpoint #uendeligdiktning #renpoesi #fantasidikt #bankrandikt #poesi #lyrikk #lyrisk #poetisk #bisarr #skriveri #desemberhistorier #dutegnerjegskriver #hjerneteppe #jernteppe #hjernetåke #vannpistol #raner #barnebarn #

 

 

 

 

 

 

OLIVERS LILLE JULEMORGEN

Hvor går grensen mellom fantasi og løgner?

OLIVERS LILLE JULEMORGEN

Illustrasjon av flinke Hege Østmo-Sæter Olsnes (IG: Make_the_story)

Oliver på tolv år, våknet da han traff loftsgulvet med et brak. Mørket omringet ham, kun en smal lysstripe sev inn gjennom dørglipa. Han trakk pusten og kjente duften av julebakst smyge seg inn og fylte ham med juleglede og forventning. Han tok teppet rundt seg, satte føttene mot det kalde gulvet, og listet seg ned trappen mens han lot hånda stryke nedover gelenderet.

I bunnen av trappa hørte han musikken tralle ut av kammerset. Han gikk motsatt vei, mot finstua der juletreet sikkert stod pyntet på tantes magiske vis.

Han gløttet inn vinduet i døra, og holdt pusten da han sveipet blikket over juletreet. Det var som om tiden stod stille. Tante var kanskje ikke den beste til å brette klær, men pynte juletre kunne hun. Han vred rundt dørklinken og åpnet døren forsiktig. Eimen av granbar fylte sansene og lysene i alle farger minnet ham om da han var mindre. Da han og faren sammen hadde pyntet juletreet, og hvor vanskelig det var å få lysene spredt jevnt over treet, og samtidig få lang nok ledning til støpselet i veggen. Hvordan latterkrampen hadde tatt dem når den lett korpulerte Monsepusen tok løpefart, før den hoppet opp i juletreet, og like etter ropte faren:                                                                                                                                                                                                         "Timberrr"                                                                                                                                                                                                                                     før treet traff gulvet så det sang i bestemors finstue.

Illustrasjon av Hege Østmo-Sæter Olsnes

Øynene hans stoppet på bildet som hang på veggen bak juletreet. Det var tatt mens tante bodde i Australia, da hun enda var ung og ukyssa, som hun pleide å si. Oliver lurte noen ganger på om hun fortsatt var ukyssa, siden hun nærmest bodde på jobben, og kun var hjemom for å spise litt av og til. Han strøk pekefingeren på bilderammen og børstet bort litt støv. "Årets krokodillerytter tildeles Gurine fra Helleren i Jøssingfjord" stod det under bildet av en langhåret tante med viltre fletter, sittende på en krokodille med et fryktløst uttrykk i ansiktet. Han så for seg tante nå, og lurte på hvor hun hadde blitt av, hun som var på bildet? Nå minnet hun mer om en fjern livsnyter som hadde nytt litt for mye sjokolade og satt fast i gamle minner. Ofte gnålte hun om morfar som var en kjent livsløgner. Hun pleide å si at han hadde alltid nye, spenstige historier gjemt i lomma, og om en lommetyv hadde våget seg ned i bukselommene hans, ville de drukne i drømmer og fantasier. Oliver skjønte av tonefallet at det ikke var positivt ment. Selv lurte han på om ikke tante Gurine hadde arvet noen av lystløgnene? Han tenkte på historien om nabogutten i Australia som hadde en kenguru som dagmamma, og som tok bussen med ham hver dag til barnehagen, med ham trygt plassert i lomma på magen. Helt til de ble angrepet av en gjeng med imbesiller som plasserte dem i eksil på en øde øy med bare kokosnøtter og fisk å leve av.

 

Illustrasjon av den beste Hege Østmo-Sæter Olsnes

Han fikk øye på et annet bilde over kommoden som tante hadde slept med seg fra Indonesia en gang. Det var visstnok kannibaler som hadde hatt den før henne, hadde tante fortalt med gnist i øynene. Han ville helst ikke tenke på hva de hadde lagret i skuffene.

På bildet fløt hun på ryggen i vannet, omringet av masse fisker. Det var sikkert fra den gangen hun falt i vannet i den nye bikinien skjenket i gave fra Ali Baba, en styrtrik arabisk Sheik fra Sahara. Han som ville ha henne i haremet sitt. Hun var så begeistret at hun hadde glemt hun ikke kunne svømme, og fiskene løftet henne til overflaten så hun ikke druknet. Han rynket pannen og tenkte: Hadde hun ikke fortalt at det var delfiner som omringet henne? Men kanskje det var en annen historie?

(Illustrasjon av den beste: Hege Østmo-Sæter Olsnes)

"Er du våken allerede?"

Oliver skvatt. Spørsmålet kom fra tante Gurine i sofaen. Hun så sjelden spretten ut, men i dag minnet hun mer om et fugleskremsel enn en levende dame. Håret stod i alle retninger, mascaraen var gnidd ut under øynene og kjolen så ut som et sammenkrøllet ark som var forsøkt rettet ut igjen. Men smilet var som alltid: Stort, varmt og vennlig.

"Kom, så tar vi en kakao mens vi planlegger julaften, kompis. Vi skal sjokkere dem som vi pleier" humret hun, og klasket ham på ryggen mens hun danset innover kjøkkengulvet til Lady Gagas: "Unstoppable".

 

#lystløgner #livsnyter #historier #fantasi #løgn #sjokolade #desemberhistorier #skriveutfordring #delfiner #sheik #Sahara #Oliver #AliBaba #røver #krokodillerytter #Australia #juletre #monsepusen #pus #katt #juletre #tømmer #timber #ensjokomansbekjennelser #bikini #dagmamma #kenguru #kannibaler #kommode #ukysset #ung #livsglede #spenstig #hegeøstmosæterolsnes #ladyGaga #unstoppable #julaften #lillejulaften

BUSSTUREN TIL KVADRAT

Passasjerlivets gleder og utfordringer

Illustrert av unike Hege Østnes-Sæter Olsnes. IG: make_the_story

BUSSTUREN TIL KVADRAT

Lørdagen var grå, med yr og skodde da Peder på åtte trippet ved siden av bestemor som speidet etter Stavangerekspressen, populært kalt E90. Det halmgule håret hans bar preg av å ha vært under favoritt-capsen litt for lenge, der han betraktet bestemors bussruteanalyse:

«Den kjører til Kvadrat ja, den kjører til Kvadrat»,

sa hun som om hun prøvde å overbevise seg selv, mens hun speidet med den høyre pekefingeren og klødde seg på halsen med den venstre. Hun var av sorten man ikke diskuterer med.

Bestemor Ruth som i profil lignet en mops med verdig underbitt dekorert med en grå manke av uregjerlige stålullkrøller på hodet stod klar. Formen på magen hadde stagnert på trisemesteret på femtitallet, og brystene lignet halvtomme dekoreringsposer med melis og pekte trist nedover mens hun kavet seg inn på bussen med spisse albuer, rett foran nesa på de andre. Akkurat som hun pleide.

«Hah»,

sa hun andpustent, og kapret de siste to sitteplassene. Et kort flir lyste opp ansiktet, før standarduttrykket returnerte. Munnvikene til bestemor pekte nesten alltid nedover og øyenbrynene skrådde sjelden andre steder enn mot neserota. Samme uttrykk som du får når noen har stjålet sjokoladen din, og fortærer den skamløst rett foran øynene dine.

«Det er pokerfjes» pleide hun å si, når noen kommenterte de sinte brynene.

«Det er hviletrynet mitt» sa hun andre ganger.

Faktum var at hun sjelden smilte. Hun passet under beskrivelsen: «gammel, bitter kjerring» som bestefar hadde pleid å si, når de kranglet om hvem som hadde mest vondt, når de fikk besøk av familie og venner.

Enebarnet Gustav på 67 år med moderat brist i de sosiale antennene steg langsomt inn på bussen med tresko utpå raggsokkene, som hver lørdag, i samme gule genser han fikk i julegave på 80-tallet. Om det var genseren som hadde krympet eller magen som hadde vokst, skal være usagt. Men kort var både genseren og han der han tok tak i stroppen i taket, med halve magen ute så navleloet kom til syne. Hver lørdag renset han ørene omhyggelig med q-tips til tross for legens formaninger, så hadde han litt større mulighet til å tyvlytte til passasjerenes mumlende samtaler. Det var utrolig hva som ble delt i passasjersetet på E90. Og han var tett som en sil. Han hadde stadig noe nytt å fortelle ved hjemkomsten, og nabo Greger var alltid villig til å bytte nyheter, nysgjerrig som han var.

Lørdag var den eneste dagen i uka moren til Gustav slapp å lage mat. Maten på Ikea var ikke den beste syns han, men opplevelsen i bussen gjorde at det var verdt det.

På Vikeså kom en skinnmager dame med en flekkete hund inn, og skviset seg inn mellom Gustav og en mann med måne iført grønn genser. Hun oppdaget litt for seint at, til tross for at Gustav hadde hatt den ukentlige dusjen sin, så hadde ikke genseren hans hatt det. Odøren av underarmssvette fra gangne tider ga etter noen minutter henne et ansiktsuttrykk du ville fått etter å ha spist en hel sitron på rappen. I bussjåførens uvørne kjøring dinglet passasjerene frem og tilbake. Det var ikke snakk om å akselerere forsiktig, eller bremse rolig ned. Her var det enten eller, til de sittende passasjerenes forlystelse, bortsett fra Bestemor Ruth. Det var lite som rykket i munnvikene hennes.

Siden turen var lang og Gustavs appetitt ikke likte å vente på Ikea, pleide han å ta med litt niste. Denne lørdagen hadde han stukket et par pølsesnabber i lomma, og kjente det klødde i fingrene etter å smake litt. Han prøvde å overbevise seg selv at han måtte vente litt til, men magen rumlet og boblet, så han ombestemte seg.

Han lirket hånda ned mot lomma og fomlet for å få tak i pølsa. Lomma var så trang og hendene litt for store, og han angret at han ikke hadde tatt dem i en pose isteden. Han prøvde igjen med hånda ned i lomma, og slapp takstroppen for å hjelpe til med den andre hånda. Han fikk endelig tak på pølsa, og hadde nesten fått den ut av lomma, da bussjåføren bråstoppet for å slippe på en ny passasjer. Det var ikke bare Gustav som var uforberedt på nedbremsingen. Alle passasjerene bak ham ramlet fremover, og før han fikk sukk for seg, lå han langflat på magen over bestemors fang og pølsa var forduftet. Samtidig ga bussjåføren gass igjen, og han ble derfor liggende. Da Peder snudde seg mot bestemor, hadde hun en svidd pølse i munnen og et ansiktsuttrykk han aldri hadde sett før. Like etter bykset hunden fram og røsket pølsa ut av munnen hennes, mens folk gispet rundt dem. Så kavet Gustav seg bestyrtet på beina, og fikk tak i takstroppen igjen før han senket blikket mot gulvet. Men Peder hadde sett smilet, det var svakt og nesten ikke synlig. Men det var der.

Deretter kikket han på bestemor, og la merke til at øyenbrynene pekte opp mot taket. Den ene munnviken rykket forsiktig, og øynene var blanke. Peder svelget tungt, og fant ut det var best å ikke stille noen spørsmål. Og sånn satt de til de var framme på Kvadrat, da våknet villdyret i bestemor igjen. Hun skvatt opp, vrikket seg noen meter før hun smøg armen rundt Gustavs albue og serverte et smil Peder aldri hadde sett  før. Ikke når bestefar levde engang. Og sånn gikk de hele dagen, og på veien hjem igjen på E90'en kapret bestemor de samme setene i bussen, men satte seg på fanget til Gustav som satt som en pinne hele turen, redd for å ødelegge øyeblikket. Ikke en eneste sladderhistorie fikk han med seg, der han satt med ei halvgammel røy på fanget, og smilte som en unge på julekvelden.

Lærdommen: Du skal aldri skue en bitter, gammel kjerring på stålullhåret!

#kvadrat #busstur #løøøv #kjærlighet #handletur #sladder #bussjåfør #vinglete #sosialeantenner #ikea #middag #enebarn #bestemor #barnebarn #mor #fri #qtips #pølsesnabb #pølse #niste 

Petunia - Buruglegatas store skrekk

You draw - I write (desembers skriveutfordring)

Illustrert av den eminente Hege Østmo Sæter Olsnes IG: make_the_story

Jenta snublet gjennom gatene mens hun leide den røde sykkelen hun hadde arvet fra grandtante Tøri Beltesprekke. Tynn bakfra var hun ikke. Hun minnet mer om en overfylt tønne sild, utstyrt med fyrstikkbein og gulrotfarget hår som strittet i alle retninger. Øynene strålte om kapp med solen av den blankpolerte sykkelen som hadde båret det antikvariske navnet "Damenes Beste Sykkel" før hun overtok den. Nå stod det "PBS" på den røde stammen. P for Petunia.

Da hun endelig ankom startområdet, kikket hun forvirret rundt seg, men så ikke bestevennen Berta noe sted. Uvenner var det nok av derimot. De stirret og fniste fra alle kanter mens de gjorde seg klare til start.

Idet startskuddet gikk, suste de avgårde alle sammen. Petunia tråkket som en gal og fikk god fart, og irritasjonen de andre viste da hun holdt følge, virket som bensin på den utrente kroppen.

Akkurat idet de skulle nedover en slak bakke, begynte sykkelen å hoppe og vingle. Før hun fikk sukk for seg, lå hun langflat etter en langt fra elegant salto med det røde vidunderet. Da hun reiste seg langsomt for å sjekke at alle kroppsdeler var intakte, skjønte hun hva som hadde skjedd. Det lå en pinne mellom spilene.

Hun kastet seg innbitt på sykkelen igjen og tråkket alt det lårmusklene klarte å tyne ut av seg. Langt, langt der framme så hun de andre syklistene. De var på vei opp galmannskneika, og det var lett å se av farten at oppstigningen tok på. Da hun selv kom i bunnen av bakken formelig skrek lårmusklene, men det var ingen tid å miste. Hun reiste seg og syklet sikk sakk oppover, uten pauser, og sakte og smertefullt tok hun innpå plageåndene.

Da de var på toppen ofret de et blikk bakover på henne, veivet med armene og skrek: "Ha ha, du kommer til å tape. Akkurat som du pleier!", før de satte utfor bakken.

Petunia bet tennene sammen og syklet målbevisst opp resten av bakken. Da hun endelig kom på toppen, rød som en makrell i tomat, svettet verre enn Niagarafossen og med et åndedrett som minnet om en skotsk sekkepipe, sukket hun oppgitt for de lå alt for langt foran. Det var ingen vits i å prøve.

Men, så tenkte hun på det farfar alltid sa: "Den som gir opp er ei sviske", og det skulle hun ikke ha på seg. Dessuten hatet hun svisker. Istedenfor å hvile ned bakken som hun pleide, reiste hun seg opp og syklet alt beina klarte. Det gikk fort. Fryktelig fort. Og til sin glede så hun raskt at hun tok innpå de andre som syklet det forteste de kunne. Forgjeves. Hun slapp ut en latter som ikke minnet om den forsiktige Petunia, men en skruppelløs en. 

Styret ristet og sykkelen skramlet. Et øyeblikk lurte hun på om det var noen løse mutrer som forårsaket bråket, men rundet menighetssvingen som en kanonkule mens publikum måpte og gispet.

"Dette kommer aldri til å gå bra!", skrek enkefru Hermansen, og holdt seg for øynene.

Ringeklokken plinget da hun kom til gågata dekket av belegningsstein, og hun tråkket som om o-fagslæreren var i hælene på henne. Det var bare 500 meter igjen til målstreken da hun tok igjen den første av mobberne. Jenta kastet et blikk over skulderen på grunn av den intense ringelyden, og forskrekket syklet hun inn i folkemengden og havnet i innhegningen med griser som skulle bedømmes etter sykkelløpet.

Deretter passerte Petunia tre andre før de skjønte hva som kom bakfra. Den ene mistet styringen og to sekunder etterpå lå alle tre i hekken til Lars Sjøbu Ditlevsen. Tre andre syklister hørte ståket, og en etter en havnet de  også i publikumsflokken som skrek av redsel.

Petunia var i god drev, stod fortsatt på den røde fare og tråkket. Der aller fremst var den verste av plageåndene, og hun kjente at kroppen satte inn et ekstra gir da hun hørte bestevennen Berta heie på henne. Og, var det ikke farfar som stod i målområdet og veivet med et flagg? Hun skjønte ikke selv hvor kreftene kom fra, men slapp ut nok en skruppelløs latter der hun suste forbi publikum stadig nærmere den aller første syklisten. 

"Pass bak deg! Pass bak deg!" ropte lærer Gundersen, og det var dråpen for Gunda. Hun ga det siste hun hadde, og tråkket ivei mens sykkelen gikk fra side til side som en proffsyklist ville misunt henne. Idet hun var på siden av erkefienden hveste hun:

"Du burde kanskje ikke valgt en hvit bukse på en dag som dette, for nå kan alle se det du vet."

Jentas ansiktsuttrykk endret seg fra overlegent til panisk mens hun dekket rumpa med den ene hånda og glemte å trø. Petunia syklet mens hun fintet som en fotballspiller for å hindre den andre jenta i å passere henne foran målstreken. Idet hjulet på sykkelen kom først over målstreken trodde hun at farfar hadde fått hjerteinfarkt. Han pep og holdt seg på brystet mens han var rød i ansiktet. Det var alt hun rakk å se før hun tråkket bakover for å bremse, men ingenting skjedde. Skrekkslagen tråkket hun feil vei på pedalene uten resultat, og på styret var det ingen håndbremser. 

Jeg får sikte på hoppeslottet da, tenkte hun, og pilte videre mot det vesle hoppeslottet mens farfar og Berta skrek etter hjelp. 

"Det får gå som det går" skrek hun, og suste som et prosjektil idet sykkelen traff fortauskanten. Hun traff midt i åpningen på hoppeslottet, og rett i bakveggen med en kraft som fikk hoppeslottet til å flytte seg inn i innkjørselen til enkefru Hermansen, like ved rustholken av en Skoda fra 1952. Der kom arrangementskomiteen med kransen og pokalen, mens farfar hoppet som et barn og Berta gråt av glede. I øyekroken så Petunia at plageåndene var på vei hjemover med leppene faretruende nær fortauskanten av skuffelsen. Den ene med genseren knyttet rundt livet så rumpa ble dekket. Hun ville nok ikke bruke hvite bukser med det første, fnyste hun og fniste av tanken på den diarelignende stripen i rumpa. Nok en gang kom den nye skruppelløse latteren ut av leppene, så både hun selv, farfar og Berta skvatt. 

#desemberhistorier #ensjokomansbekjennelser #Petunia #Kalender #humor #sykkelkonkurranse #konkurranse #sykkel #beltesprekke #Gunda #enkefru #Hermansen #make_the_story #HegeØstmoSæterOlsnes #lærerGundersen #o-fag #ditlevsen #larssjøbuditlevsen #skrivebordspoet #desember #desembersyssel #you_draw_I_write

NÅR HJERTET SLUTTER Å SLÅ

Livet varer ikke evig, en dag tar det slutt.

 

DIKT OG SLIKT

 

Bildet kan inneholde: tekst

 

SISTE REIS

En båt klamrer seg til land,

redd for å slippe taket.

Nervøse bølger skvulper mot treverket,

farget av tidens tann.

 

Stille før stormen.

 

Kun lyden av rallende pust

trenger gjennom mot evigheten.

Stillheten verker og stikker.

Pest eller Kolera?

 

Fortøyningen løsner sakte

og båten blir med ett kastet ut

i stormen.

Etterhvert stilner bølgene,

og båten glir avsted mot horisonten

for aldri å komme tilbake.

 

Greta Moland

 

#dikt #lyrikk #lyrisk #poesi #norskpoesi #norskedikt #livet #døden #hindringer #kreft #livetskrumspring #sistereis #rip #båt #fortøyning 

SKRIVEUTFORDRING i desember i år igjen?

You draw - I write

Sandra Steffensen har illustrert denne fantastiske tegningen. 

SKRIVEUTFORDRING

Jeg tenker å gjøre det samme som i desember i fjor:

Finne kule illustrasjoner på nett og improvisere korte, humoristiske historier i løpet av ganske kort tid, uten særlig redigering. Råmanus, som det populært kalles :) Det er lett å leve seg inn i illustrasjoner og dikte videre. 

Kanskje, kanskje klarer jeg å gjøre det til en slags kalender med en liten historie hver dag? I fjor ble jeg superinspirert av Hege Østmo-Sæter Olsnes' fantasirike og humoristiske tegninger. 

 

(https://www.instagram.com/make_the_story/)

Lille Guri gikk på Lossi,

lille Guri fikk litt snop

ingen snop i hele verden rakk

fordi hun var så hol.

Hun krafset til seg alt i hop

og gneldret som en hund,

og om du ikke ser'a mer,

har hu blitt god og rund.

Og bruker ikke beina mer

men ruller dit hun kan

og tenna har blitt spisse

som tenner på et rovdyr skal.

Så pass deg neste gang

du skal tigge etter godt.

Se deg over skulderen:

Guri ruller fortsatt fort.

 

Har du ideer til flinke illustratører som kan inspirere, eller ideer om hva jeg kan skrive om, så sleng gjerne en kommentar under her.

For tiden er det unntaktstilstand og lite skriving, men i desember skal jeg kline alle kluter til :)

 

#kalender #jul #desember #julekalender #fantasi #illustrasjoner #illustratører #dikte #skrive #julekalender #skrivekalender #småhistorier #skrivebordspoet #utfordring 

Gymsokk og unntakstilstand

En truse er en truse, er en truse.... sant?

 

GYMSOKK OG UNNTAKSTILSTAND


Jeg hang opp klesvasken for å unngå at modern skulle finne ut at festen dagen før tok litt av. Det er ofte lurt å gjøre litt uventede huslige ting før sannheten må frem.

Huset var blankskurt, og jeg skulle akkurat henge opp den siste gymsokken på tørkesnoren utenfor, da jeg hørte noe stort komme trampende mot meg bakfra. Jeg slengte et blikk over skulderen, og så elgen komme i fullt firsprang mot meg mens jeg holdt pusten. Fomlet i lomma, og tok opp nøkkelknippet med fløyte på. Løftet den til leppene og blåste alt det lungene bar med vidåpne øyne.

Det virket. Elgoksen bråstoppet og steilte før den forandret retning. Men, så hang geviret seg fast i en av farmors blondetruser, og elgen så ut som en sur sitron der den snøftet og røsket med en gymsokk på geviret mens elgbæsjen pepret rundt ham. Det hørtes ut som den hadde kronisk hikke og bronkitt på en gang, der blondetrusene flagret om hodet på ham. Til og med naboenes akvariefisker i karnappet måpte av scenen utenfor. ​Bilderesultat for blondetruser

(lånte bildet fra bloggen: http://lindalux.blogg.no/1279227689_fra_brevpapir_til_blo.html)

I forsøket på å få seg løs, sneiet rompa borti grillen som nettopp hadde svidd opp pølser til frokost. Det var ikke behov for termometer for å måle temperaturen, freselyden og lukten av elgsteik talte for seg selv, der den fikk en stripet tatovering helt gratis, som læreren min ville sagt.
Nå foretrekker jeg elgsteik fremfor fiskekaker, som elgen nok ville lagt av akvariefiskene om han hadde fått tak i dem. Han fikk seg løs til slutt, og løp nedover veien med blondetruser på rekke og rad. Den galopperte mellom bilene som kjørte i sakte kino av hendelsen, og hvert fall ikke var på vei til t-banen.

Jeg skulle ønske at modern tok det som en drøm, da jeg prøvde å pusle sammen trusene som hadde blitt perforert av elggevir i panikk. Men du vet, det er ikke alltid lett å skjønne at en gymsokk kan utløse unntakstilstand når du ikke er hjemme.

Nå ser du sikkert for deg lekre små truser fra Lindex, Cubus og så videre, men nei, her har bestemor fått valuta for pengene. Mye kvadratmeter for kronene. De kan brukes som en singlet med litt uvanlig fasong om du bare snitter litt der du vet. Passer perfekt for deg med epleform og kronisk dårlig råd.

(Inspirert av ordene: elgbæsj, humør, gymsokk, sitron, kronisk hikke, tatovering, t-bane, puslespill, drøm, nøkkelknippe, fiskekaker, termometer, bronkitt, akvarium og kjører)

#skriveutfordring #blondetruser #elgbæsj #elgsteik #skribent #skrivebordspoet #ordlek #fantasi #grill #fest #husvask #klesvask #tørkesnor #tatovering #svidd #bronkitt #kronisk #fiskekaker #sitron #gymsokk

I CELEBERT SELSKAP

Jeg er litt star struck av å bli utgitt i samme bok som kjente forfattere. Need I say more :)

SOMETIMES YOU WIN!

For en stund siden ble jeg antatt med flere tekster i en antologi som skulle utgis i høst. Det var en herlig følelse å vite at noe av skriveriene mine skulle publiseres i en bok.

Etterhvert viste det seg at forlaget ikke kom til å gi ut antologien likevel. MEN, så skjedde det saker og ting. Før jeg visste ordet av det tok et annet forlag fatt i det, og VOILA! Nå er jeg en av 21 forfattere i antologien, og de andre forfatterne er ikke hvem som helst :) 

. Tom Egeland (novelle) 
. Marit Reiersgård Bredesen (dikt)
. Gunnar Staalesen (Varg Veum novelle)
. Gro Dahle (Dikt)
. Petter Fergestad (novelle)
. Ingar Johnsrud (hilsen, baksiden)
. Lisette Askø (novelle)
. Kirsti Synnøve Bergquist (dikt)
. Hildegunn Bjelland(dikt)
. Marit Digernes(dikt)
. Hanne Einang(dikt)
. Oddmund Kårevik (novelle)
. Svanhild Fosback Larsen(novelle, dikt)
. Greta Moland(novelle, dikt)
. Solfrid Nordheim (dikt)
. Linda Opskar (dikt)
. Wenche Saksen(novelle)
. Liz Skardal (dikt)
. Vigdis Søby (dikt)
. Aslaug Tidemann(novelle, dikt) 
. Andre Tjelde (novelle, dikt)

Overskuddet går til en veldig god sak: Kreftforeningen. Alle forfatterne bidrar gratis.

Det er kun 200 bøker, så første mann/dame til mølla om du vil sikre deg et eksemplar.

#antologi #dikt #novelle #starstruck #forfatter #skrivebordspoet #kreftforeningen #kreft #overskudd #kjendiser #askhildforlag #forlag #antatt #bokutgivelse #Drøm #forlag #hurra 

 

 

Kan en kompostdunk bli fredet av riksantikvaren?

I så fall, hysj!

 

(Sorry for bilde av noe helt annet, men er fornøyd med det hvertfall...hehe)

Komposteringens uventede overraskelser 

Jeg var så heldig å få en godt brukt kompostdunk helt gratis for et par år siden. Økonomen, urtedamen og hobbygartneren i meg jublet innvendig og utvendig da jeg hentet stasen med Biltema-trallen alle husstander burde ha i hus. Jeg skjønte fort hvorfor jeg fikk den gratis da jeg manøvrerte den over på supertrallen. Men hey, muligheten til å spare nesten 500 kr i året på renovasjonen kan man ikke si nei til.

Jeg hadde tenkt å male den så den skulle holde lenger, og godkjent av kommunen ble den også, selv uten maling men ved briljering av kunnskapene mine om kompost og Bokashi.  Jeg fant ut etterhvert at Bokashi var tingen, både lettere å få til, og mindre lukt som ga brekninger. Jeg fylte opp med flere superbøtter og Bokashi-strø, og lot kompostdunken gjære for seg selv med godsakene. Etterhvert måtte jeg velte ut innholdet på grunn av for lite gjæring. Jeg innrømmer det helt frivillig, det stinket solid hevd da innholdet ble veltet ut foran og på føttene mine. Jeg fikk såvidt pressa innholdet på plass igjen mens jeg så ut som en forelsket blekksprut, og det glipte litt da hekten var på, selv med et par ekstra fester jeg skrudde panisk på i rekordfart for at hele greia ikke skulle revne som i en ukontrollert fødsel.

Siden har den stått i fred, og voktet over kaninene som liker seg best på utsiden av gjerdet, og aller helst hos naboen med en hissig jakthund. Viktig å utfordre skjebnen litt iblant.

Kompostdunken var sterkt merket av tidens tann, og en dag fikk jeg akutt behov for mold i pallekarmplanteprosjektene mine. Jeg ga dunken et realt dytt bakover, sikker på at den ville åpne seg som Pandoras eske. Den la seg elegant på ryggen skrått bakover og hvilte på en kvisthaug, og lot understellet ligge igjen på stedet hvil. Vel, trusen var fortsatt på om en kan kalle isopor for det. Og hva snek seg ut av glipen jeg aldri klarte å skvise igjen, og smatt under understellet før jeg fikk løftet opp haken fra brystkassen? Et slangete vesen populært kalt sleve eller stålorm om du vil. Et særdeles langt eksemplar ifølge google, som fikk nakkehårene til å reise bust, selv om jeg egentlig vet det er en øgle uten bein. Google sier også at den yngler i disse dager, og at de har en radius på kun 10 meter.

Stålorm hunn.

(lånt fra https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%A5lorm)

Den blir jaktet på av blant annet rovfugler, kråke, skjære, pinnsvin og grevling, og lever med andre ord farlig i området her, det eneste jeg ikke har sett er pinnsvin.

De kan få ca tyve unger hver gang, så snart har jeg kanskje en koloni av slever, og kompostdunken er plutselig fredet for alt jeg vet, siden sleven er det? Ikke et ord til riksantikvaren 

Det kan bli interessant fremover. Imens psyker jeg meg opp til å åpne kompostkassen skikkelig i morgen, med vadestøvler, vernebriller og vernehansker. Burde kanskje hatt lyddemper også, når jeg tenker meg om. 

HVOR VAR DU 22. JULI?

Medskyldige...

(Foto fra lørdagens A-magasin i Stavanger Aftenblad)

 

HVOR VAR DU?

 

Hvor var du da skuddene ga gjenlyd

og demokratiet ble truet i senk?

Hvor var du da ekstremisten vandret

og drepte flyktende ungdommer i fleng?

Hvor var du da kommentarfeltet kokte

og folk støttet synet hans?

Hvor var du da kroppene fløt i vannet

de som tapte og var uten sjans?

 

Hvor var du når hetsen buldret

og drapstruslene satte grenser opp?

Hvor var du når du satt med tastaturet

og så på ondskapen uten å si stopp?

 

Verden vil ikke gå under

av ondskapens tjenere alene,

men ved hjelp av dem som ser på

som aldri sier høyt hva de mener.

De som ser det som hender er galt,

men velger tausheten likevel.

De må ikke tåle så vel den urett

som ikke rammer dem selv.

 

De som frykter å heve stemmen

er medskyldige i en blodrød elv.

Å ikke ta avstand fra ondskap

er å ta et valg likevel.

Skrik ut når du ser et overtramp

om det er rase, religion eller politikk,

legning, fasong eller status.

Vi må aldri tåle onde stikk.

 

Noen må heve sin røst

når hetsen vil feste sin rot.

Og noen må være først.

DU må vise mot.

 

Hvor var du da skuddene ga gjenlyd

og demokratiet ble truet i senk?

Hvor er du når kommentarfeltet koker?

Brøl ut nå, ikke bare tenk.

 

                                     @---- GretaMoland

 

 

The world will not be destroyed by those who do evil,

but by those who watch them without doing anything

― Albert Einstein

#terror #meningsutveksling #slengkommentarer #spydigheter #hat #ignorere #sepå #22.juli #tilminne #tilungdommen #vihusker #viglemmeraldri #rasisme #drap #ondskap #rosetog #utøya #AUF #arbeiderpartiet #ungdom #uskyldige

 

JOMFRU-PRANK på Kiwi

 

TO PRANK OR NOT TO PRANK. THAT'S THE QUESTION

Jeg treffer alltid noen jeg ikke har sett på lenge, når jeg ikke har tid. Når jeg bare skal i butikken for å kjøpe den ene tingen som mangler. Noen ganger snakker jeg skammelig lenge før jeg kommer meg hjem, og samvittigheten veier mer enn handleposen når jeg sleper meg opp trappen. Jeg har opplevd strømbrudd i butikken, det var interessant det også, siden det tok en stund før lyset kom tilbake. En kan snakke mye mens det er mørkt. Men det hadde vært ganske creepy om noen skremte livlorten av deg mens du klamret deg til hyllen med kjeks, i håp om å ikke kræsje med noe eller noen i mørket. Jeg er hvertfall ikke mørkredd, om noen skulle tro det.

Anyway. Jeg svinset inn i butikken og litt lenger fremme så jeg en venninne jeg ikke hadde sett på lang tid. Akkurat der og da fant jeg ut at jeg skulle tulle litt med henne. Rett og slett gjøre et Prank som det heter på godt norsk. For første gang faktisk. Det er så sunt å hoppe ut av komfortsonen står det overalt hvor du slenger blikket.

Så jeg snek meg rundt i butikken i trygg avstand som en butikkdetektiv på sporet, for å forsikre at jeg ikke hadde sett feil. Jeg målte henne med blikket fra alle slags vinkler, studerte frisyren, klesstilen, til og med kroppsfiguren, før jeg konkluderte med at det var henne. Det var ingen tvil om det. 

Vi har ganske lik humor, vi to, så jeg tenkte at dette blir suksess. JomfruPrank liksom. Best å satse på noen du kjenner godt.

Hun så på påleggene som hang side om side. Jeg snek meg nærmere og nærmere, og forsikret meg nok en gang at det faktisk var henne. Jeg stod like bak henne og pustet nesten i nakken, da hun strakk seg mot en påleggspakke som hang litt høyt oppe. Akkurat da slo jeg til.

Jeg brøytet meg vei, puffet henne vekk og sa:

"Jeg vil ha først!"

Så gliste jeg og ventet på latteren hennes. Men den kom ikke.

Jeg snudde meg mot høyre og så rett inn i ansiktet hennes.

Hun hadde store, stirrende øyne og haken var nesten nede på brystkassen. Jeg visste hvem hun var, det hadde jeg rett i. Jeg hadde sett henne i forbifarten mange ganger. Hun er innflytter, og slettes ikke den jeg trodde det var.

Jeg var kjapp med å unnskylde mens jeg kjente varmen steg oppover i ansiktet mitt. Sa at jeg trodde hun var en venninne. Hun smilte høflig og hastet videre mens hun kastet et blikk på meg som fortalte at jeg ikke var helt vel bevart (for så vidt rett i det øyeblikket...hehe).

Tilbake stod jeg ildrød i toppen og snakket med meg selv. Småflirte av galskapen og lurte på hvordan jeg skulle ordne opp i dette. Så jeg tok en ny stalke-runde for å finne henne. Trengte meg innpå og forklarte hva jeg egentlig hadde prøvd på. Å spøke med en venninne. Hun smilte og så ut til å godta forklaringen, men øynene var fortsatt store, og jeg bannet innvendig at jeg hadde tatt så feil. Ikke noe nybegynnerflaks her hvertfall.

Vel, jeg har ikke prøvd å pranke noen ukjente etterpå. Det var uflaks, det hadde vært så bra hvis det bare hadde vært rett person. Burde kanskje ha på briller neste gang...hehe.

 

#prank #spøk #hverdagshumor #humor #tabbe #åtafeilavdamen #blemme #flaut #skamfull #frekk #sprø #briller #ensjokomansbekjennelser #pålegg #kiwi #hyller #snike #stalke #forsikre #dritesegut #svampebob #snap #feilvurdering #komfortsonen #prankgonewrong #kiwi

 

PASS PÅ SÅ DU IKKE FÅR HJERNEBLØDNING PÅ HELLIGDAGER

Det er best å time blodpropp og hjerneblødning og sånt til høsthalvåret, for etter nyttår har du vinterferie, påskeferie, 17. mai, himmelspretten og pinsen. Deretter kommer sommerferien...

Nå skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før!

Klage høyt og tydelig på helsenorge i den etterlengtede sommervarmen som skulle vært bedøvende deilig for både kropp og sjel.

Jeg kunne ha brukt ferietiden til å kose meg langsomt i hengekøya med 

 uten tanke for bekymringer av nevneverdig grad.

Jeg kunne ha overnattet i telt mens jeg smugleste under dynen med lommelykt, mens småfolket snorket med grevlingen vraltende utenfor, uten å tenke på at akkurat nå er det noen som ikke får hjelpen de trenger.

Jeg kunne ha badet hele dagen lang, bekymringsfri og med en sommerkropp som forteller livshistorien min mer enn noe magasin noen gang kommer til å gjøre.

Jeg kunne ha vært på bilferie i Danmark, spankulert langs de fine sandstrendene og hjulpet en og annen naiv sjåfør som tok sjansen på å kjøre utenom de oppkjørte billøypene, mens jeg følte meg bittelitt bedre av å hjelpe noen.

Jeg kunne lest i timesvis på ubetydeligheter og klaget over hverdagens trivielle gjøremål og bittesmå (les: digre) hybelkaniner i hjørnet.

Jeg nyter varmen og solen utvilsomt, både i og utenfor hengekøyen. Og jeg leser både bøker og blader. Ungene er på overnatting, har overnatting, bader og koser seg. Men mest av alt gråter jeg innvendig av at helsenorge svikter når det gjelder.

Når hjernesvulsten er et faktum, grad 4, den verste varianten som finnes, den som kun leder en vei - mot evigheten for de som tror på den. Så svikter fundamentet i helsenorge fullstendig.  

 

Du blir en kasteball i systemet. En ball uten innsigelsesrett eller rett til å si nei. En ball uten de rette hjelpemidlene som gjør at du faller ikke bare mellom to stoler, men rett i gulvet av de som jobber rundt deg. Et hjelpemiddel som skal få deg opp i sittende og stående posisjon, noe som er ekstremt viktig for å opprettholde de funksjonene du fortsatt har, etter stor hjerneblødning forårsakt av kombinasjonen av den da ukjente hjernesvulsten og to daglige blodfortynnende sprøyter du fikk etter blodproppen i armen som startet det hele, der sjekken skulle komme tre måneder etterpå. To måneder etter hjerneblødningen og lammelsen var et faktum. 

Du gror omtrent fast i sengen, og har masse tid til å lese, hadde bare synet vært i orden, men det forsvant også med hjerneblødningen. Det er kun en liten del igjen som du kan bruke til å orientere deg med. Så var det korttidshukommelsen da. Den gjør det ikke lett å huske hva du har glemt eller svart på, når ansatte trenger godkjennelse på ting de vil ha gjort, når de vil ha det gjort, og ikke når det passer deg og ditt beste. Derfor har du bedt dem om å henvende seg til din bedre halvdel om sånne ting, siden du ikke husker eller forstår like godt som før hjerneblødningen. Til liten nytte. Beflytning av deg mellom sykehus, gamlehjem og treningsopphold handler mer om institusjonenes behov enn ditt ve og vel. 

Hjelpemiddelet ble først bestilt etter din andre halvdel ba om det. Men etter to uker der formen har rasert betraktelig og kroppen ligner et trekkspill og ikke sånn du var, kommer beskjeden at den ikke er på lager, og ingen vet helt sikkert når den eventuelt dukker opp på lageret, men muligens i morgen, to uker etter du trengte den. To viktige uker for å opprettholde de funksjoner du fortsatt hadde etter lammelsen slo ned i deg. Fysioterapeuten din har også påpekt hvor viktig det var å få hjelpemidlet på plass for å hjelpe deg opp av sengen du er lenket til, til liten nytte. Om den kommer, så får du ikke ta den med deg fram og tilbake til behandling, noen kan jo stjele den, sier de. Og det er ikke noen selvfølge at de har tilsvarende utstyr der du skal.  

Kanskje muligens du får den før du skal videre for å få cellegift og stråling for restene av hjernesvulsten de mente ikke kunne opereres i begynnelsen, men som plutselig skulle opereres likevel på grunn av blødningen. Planlegging er en fin bil.

Det gjelder å bite seg i tunga når systemet kollapser nok en gang. 

Når din bedre halvdel forgjeves spurte om prognoser, diagnoser og fremtidsutsikter hos leger og sykepleiere, var det Dr. Google som ga svaret, svart på hvitt, før flyturen til Haukeland. Der var kirurgen vennlig nok til å sette skapet hardt på plass for deg før operasjonen. Sjokket smalt i mellomgulvet ditt, men google hadde forberedt ledsageren din godt med dystre utsikter, både før og etter operasjonen, men hjelpen er like vanskelig å få likevel, og preget av alt for mange "uhell" og svikt i rutiner. Som at de hadde glemt at Mr av hjernen og svulsten skulle tas på ny etter 4 uker, som plutselig ble til 7 uker, etter din bedre halvdel etterlyste timen på et møte...

Etter operasjonen fortalte de at 95% av svulsten var fjernet, og jeg kjente håpet kom tilbake, det steg mot himmelen som varmegradene utenfor. Nå to uker etterpå har håpet kræsjlandet igjen, omtrent på samme sted du falt. Der hjelpemiddelet skulle stått. Det som kunne gitt deg litt verdighet i kampen din. Og det er blant annet her jeg ønsker å hjelpe, men hvordan?

Det er store hull i systemet, hvem skal tette dem? Og når? Imens trenger pasienten fortsatt et hjelpemiddel, helst før enn etter: *peker ned*

 

Greta Moland sitt bilde.

Planen var aldri å reklamere for magasiner i oppgulpet mitt, men siden jeg hadde sagt ja til å reklamere slo jeg like godt to fluer i en smekk. Som i helsevesenet: Effektiviteten lenge leve! Kanskje får jeg en leser eller to ekstra som kjenner noen som kjenner noen som kan gjøre en forskjell så fremtidens helsenorge gir familier med terminale kreftdiagnoser verdig behandling mens veggene kollapser rundt dem.

De som kjøper abonnement får også en svargave, en beige veske ironisk nok kalt Lycke Crossover. Den kan brukes til å oppbevare litt av hvert i. F.eks notatblokk med nødvendige telefonnummer om uhellet skulle være ute, når helsevesenet viser deg skyggesiden og fortvilelsen setter seg i beinmargen. 

Så er håpet at jeg har åpnet et øye eller to kanskje i helsevesenet eller i noen politiske hoder som kan gjøre en forskjell, både nå og for de som trenger det i fremtiden. Slik at andre skal slippe den samme kampen når livet sakte ebber ut.

 

Det burde være en selvfølge at når du får en diagnose av terminal karakter, så får du/pårørende utlevert et hefte med informasjon om diverse fakta om diagnosen, telefonnummer og navn på hvem du kan henvende deg til med tanke på hva slags behandling du skal få, hvor og når, og hvem som kan informere om rettigheter med tanke på hjelpemidler og økonomi, prognoser osv.

Når hodet er fylt opp av vakum produsert av tusen spørsmål du ikke får svar på, uansett hvor du henvender deg, så trenger du noe håndfast å forholde deg til. Aller helst en person som er fylt med litt empati og forståelse for den fortvilte situasjonen du er i. 

De har sagt at det finnes en sosionom som kan hjelpe, hadde du bare fått et telefonnummer og når vedkommende er tilgjengelig, og ikke bare truffet på vedkommende i sykehuskorridorene på vei fra A til B, når du ikke har tid til å snakke. Men sykehuspresten kommer innom, om du ønsker det eller ikke, selv om det du trenger ikke er noe presten kan fikse. Og en spøk fra deg i et øyeblikk av godt humør, om h*n kommer med den siste oljen falt ikke i god jord.

Og det med helligdagene: Folk vil ha fri når det er helligdager, men en svulst tar ikke ferie og heller ikke behovene som følger med i dragsuget...det gjelder å smøre seg med tålmodighet når smertene setter inn og mørket overtar.

 

Imens klamrer jeg meg til håpet og lytter til blues av talentfulle musikere som graver dypt når du trenger det.

 

Oppdatering 18.7: I dag kom beskjeden om at den var i Sverige, og at ingen kunne gjøre noe med det, og hun som bestilte den har tatt ferie, så da er det bare å vente i spenning fortsatt, for det er ingen selvfølge med overlapping av ansvar ser det ut til.  

 

 

#hjerneslag #helsenorge #cellegift #strålebehandling #hjelpemiddel #detnyelycka #cancer #fuckcancer #hjernesvulst #blodpropp #hjerneblødning #diagnose #prognose #hyl #hjertesukk #sommerferie #terminal #helseminister #helse #alvorligsyk #systemkollaps #danmark #sommervarme #håp #fremtidsutsikter #empati #forståelse #arroganse #sykehus #helsevesen #mr #rutinesvikt #helse #svikt #kritikkverdig #uverdig #mangelfullt #helseogomsorg #helseogvelferd #helsedepartementet #helseminister 

DET KAN VÆRE RISIKABELT Å VEKKE TORNEROSE

Bilderesultat for flie

https://www.pestcontrolinlondon.co.uk/flies-and-fly-control-in-london/

 

Det kan være risikabelt å vekke tornerose fra søvnen sin...

Jeg fektet bort en flue med en innbilt bok i hånden i nærmest bevisstløs tilstand. Deretter holdt jeg den fanget i hånden mens vingene kilte håndflaten fortsatt i zombie-tilstand. Hvordan jeg klarte å fange et flyvende vesen med øynene igjen er fortsatt et mysterium, men mulig jeg er en flyvende-vesen-hvisker mens jeg sover? Jeg forkastet tanken om å mose den ned i dyna, og åpnet hånda og slapp den fri. Det begynte å demre at jeg ikke sov da summingen ikke ga seg, og minnet mer og mer om lyden av en flygende drittsekk. Eller veps som den også kalles.

Et sløret blikk bekreftet mistanken,

Bilderesultat for wasp

http://horizonspestcontrol.com

 

kroppen spratt opp i giv-akt, armen røsket til seg balltreet beregnet på uvedkommende...

 

 

"SMOCK"

 

på første forsøk, jeg som slet med å treffe tennisballen i skoledagene.

Ganske fornøyd med innsatsen til tross for at klokken bare var seks, og etter litt betenkningstid fant jeg ut at jeg ville skrive ned hendelsen før hjernen glemte den. I samme øyeblikk hånden famlet etter telefonen, hørte jeg at motoren fikk gang i propellen igjen der nede blant hybelaninene.

Vurderte balltreet nok en gang, men klok av skade fant vepsen det lurest å rømme bygningen frivillig.

Så om du ser en veps med kul i pannen, så er det mitt verk.

 

shutterstock_205756228

http://blogg.nmbu.no/insektokologene

 

#humor #tornerose #søvn #zombie #flue #summing #flyvende #vesen #drømmer #våken #bevisstløs #balltre #ensjokomansbekjennelser #risikabelt #telefon #flyvendevesenhvisker #hvisker #sløret #blikk #lukkedeøyne #fange #flyvendedrittsekk #drittsekk #veps #smock #hitandrun #bygningen #forlot #fornøyd #cittaslow #cittagirrl #skrivebordspoet #motor #propell #kilte #fanget #hverdagshumor 

LEI EN GREVLING

Bilderesultat for badger+berries

(Foto: Tuel Lane infant school)

LEI EN GREVLING

Ny nisjebedrift i snegleCittaen Sokndal!

Det går vel ikke imot selve grunnideen til Cittaslow med tanke på logoen? I så fall, hysj! 

Lei av brunsnegler, svarte snegler, tigersnegler, snegler med og uten hus osv? Her trengs ingen Kanadagås for å rydde i hagen!

Grevling is the new dog Prisen kan vi bli enige om, etter du har hentet Grevlingen  med selvvalgt verneutstyr!

NB! Veldig effektiv på hissige dørselgere! Passer også veldig bra for deg som hater å fikse i hagen. Nå har du en å skylde på når hagen ser ut som en moldvarpinvadert gressmatte 😁

Den er også effektiv mot bjørnebærtyveri. (kan hende du får problemer å høste selv. Du plukker på eget ansvar og jeg har ingen erstatningsplikt what so ever) 😇

Kan også leies inn for å frame naboen for å rote i søpla  Eventuelt ta skylden når du roter i naboens søppel av unevnelige årsaker.

Du ringer, du bringer 👍🏽

Greta Moland sitt bilde.

(Foto: Asker kommunes nettside)

 

Greta Moland sitt bilde.

(Foto: husker ikke, men var muligens fra Frankrike?)

#CittaslowSokndal #Cittaslow #Citta #ensjokomansbekjennelser #grevling #hagen #grevlingihagen #sneglemorder #iberiasnegle #brunsnegle #tigersnegle #leopardsnegle #sneglemedhus #snegleutenhus #moldvarp #striglethage #Cittaslowsnegle #badger #plettfrihage #sneglejeger #neseforsnegler #humor #skrivebordsforfatter #gründer #kvinnegründer #nisjebedrift #nisje #bedrift #nyetablering #humor #iettmednaturen

Colembo - Bedriten tekst

 

Relatert bilde

https://www.youtube.com/watch?v=3w6zwPmzQ5M 
Russelåt....what to say . Colembo er kanskje den beste Russesangen i år iflg selvutnevnte eksperter, men seriøst: Her trengs opprydning i moral og manèrer!

Bilderesultat for bad habits 2018

Grenlandsrussen føyer seg inn i rekken av Russ med Dårlige vaner så det holder! Kanskje jeg har misforstått, innimellom lurer jeg på om det er ironi, men nei... Det er kultur i Norge spesielt om våren blant unge jyplinger å kalle damer for hore, skløtte osv. Er det norske verdier vi vil ha, som føyer seg inn i rekken av norske tradisjoner?

Et lite tankekors: Ville en sang produsert av noen av "våre nye landsmenn" blitt godtatt på samme måte av så mange menn/gutter i Norge, med like nedsettende omtale av den kvinnelige delen av befolkningen vår, med tanke på seksuell utnyttelse og overgrep? I fjor sang russene om 13-åringer... "Det er bare en sang", sier de. Hva slags signaler sendes ut i verden med sånn musikk? Har de fått med seg alle voldtektene som skjer i russetida, og ellers i året? Har de hørt om MeToo-kampanjen?

Det er 2018, burde vi ikke ha kommet litt lenger enn sånne vulgære og bedritne sangtekster? "Jeg er Russ, hva er din unnskyldning" kan brukes når promillen bedøver hjernen så all fornuft forsvinner. MEN det holder ikke med den unnskyldningen når du oppfordrer til å bruke damer og jenter som verdiløse gjenstander du kan kaste fra deg etter bruk.

Jeg utfordrer herved neste års Russekull til å komme med respektable tekster og heftige rytmer. Hva med å arrangere konkurranse for årets beste Russelåt der både vold og seksuell krenking har nulltoleranse med en premie som initierer til skikkelig innsats? Bør kunne gå an å få noen sponsorer til å støtte der, vil jeg tro.

Det er uansett mange andre tema som holder sandkassenivå de kan skrive om. Som hvor stort utstyr de har, hvor mange ganger de har brukt høyrehånda den siste halvtimen, hvor mange hår de har på brystet sammenlignet med seg selv for to måneder siden eller bestekompisen som for Guds skyld ikke må ha to mer, hvem som har størst biceps og hvem som har høyest iQ, hvem som fortsatt er jomfru, og hvem som har mest ballehår. Bare noen forslag!

De som har produsert Colembo har teft for rytme og rim. Jeg valgte den låten for den var minst pervers sammenlignet med et par andre jeg hørte litt av. Skal spare dere for sitat fra de andre sangene... Det er mulig å lage musikk med bass og heftige rytmer som ikke oppfordrer til å bryte loven eller gjør jenter/damer i nærheten kvalme av ord som de lærer allerede i barnehagen ikke er fint å si.

 

Dette er mitt svar til tekstforfatterne (de som rapper har laaang tekst, det skal de ha! Dette er ca ett minutt av 3 1/2 minutt)

GÅ HEIM DÅ
Dårlige vana
2018 - SERIØST!

 

Der komme gutta

me dårlige vana

Null ambisjon om

å æra nån dame

Aligavel står det

nån dame og ser

Smågutta må læra

seg vanlig manèr

 

Di seie ikkje nei

te ei øl piiiip

Di tru det e kult

å sei knull bitch

Itte ei øl

komme flerr

det bli døllt

Forstå

gje no ektefølt

 

Me gidde'kje kødda

me gjengen der

Me bry okke lide

om Russar så svær

Han e 202 uden sko

proppfull av sov i ro

Ro ner lillegutt

ska eg finna din tutt

Heile verden e i sandkassen

Pappan min e større enn din

 

Om meiningo okka

den he null verdi

Om pappa e rik

kan du fint drida i

Og om du vil klikka

så kjør på din snik

De he glømt det di he glømt

Kem vil vel ha di

 

De gjør seg best i

ein sofa te pynt

Mens de snøvle og

komme me grynt

Når dei e på fest, mann

så vrøvle di sånn,

at eg sverge te høyrehånd.

 

to be continued...

@G. Moland som nok bør passa seg for russaren på 202 uden sko  

#nrk #ensjokomansbekjennelser #seksuell #krenkelse #utnyttelse #bedriten #tekstforfatter #Russelåt #konkurranse #skadelig #respektløst #DetENok #colembo #badhabit #nygiv #respekt #MannmedstorM #lillegutt #sandkasse #russer #sofapynt #vrøvle #snøvle #høyrehånd #soviro #tutt #smokk #202 #smågutta #nyemeninger #metoo #MannmedM #diskriminering #mannssjåvinist #likeverd #tradisjon #norskeverdier #kultur #norskkultur 

BOB GELDOF and I

Bilderesultat for bob geldof i don't like mondays

Bob Geldof og jeg har noe til felles...

Jeg hadde time hos Øyespesialisten. Siden bilen ikke er anbefalt å bruke når pupillen er diger og kan gi assosiasjoner til bruk av diverse greier, samt gir utfordringer med å holde deg på veien, måtte jeg kapitulere og hive meg på bussen for å gå til øyelegen. Jeg timet det godt, for å slippe å vente så lenge. Litt etter litt ble hver stol i venterommet tatt i bruk. Jeg ventet. Og ventet. Mistenkelig lenge. Venterommet ble sprengt av ventende personer med blanke øyne og privatsjåfører som skulle frakte dem hjem etter øyedråper som gir vondt i øyet en ny betydning.

Bilderesultat for venterom legekontor

(lånt fra Bladet Vesterålen)

Etter enda mer venting resignerte jeg, stakk hodet inn døra og spurte:

"Du, er det i dag jeg har time?"

"La meg sjekke, hmm, nei, det er i morgen det" svarte hun.

Jeg smilte beskjemmet til de andre på venteværelset og lot som jeg var usynlig da jeg listet meg ut døra, samtidig som jeg bannet innvendig for jeg ikke hadde spurt litt tidligere, så hadde jeg rukket bussen hjem.

Jeg sjekket klokken og lurte på om det kanskje var håp likevel. Når gikk egentlig bussen? Halv, eller fem over halv? Nå var den seks over halv. Den brukte noen minutter til Menighetssvingen jeg kunne hoppe på i.

Jeg løp som f... i regnet mens noen muligens lurte på hvor det brant eller om jeg var en kjendis med groupies etter meg, og stilte meg opp i Menighetssvingen som en drukna katt, der busstoppskiltet alltid har stått. Jeg registrerte at nå var det fjernet. Jeg ventet og ventet igjen, men ingen buss kom. Konkluderte med at den nok hadde nektet å stoppe uansett siden skiltet var fjernet.

Siden neste buss ikke gikk før to timer senere, fant jeg ut at jeg kunne lyse opp dagen med å slepe meg nedover til favorittbutikken min, med lekkersmekker regnsveis. Omtrent sånn så jeg ut da jeg kom inn i butikken:

Relatert bilde

Der selger de bodylotion som gir deg et hint av himmelen og enda lenger. Så godt lukter det at jeg er livredd for å bruke opp den jeg har hjemme.

Jeg kjente humøret steg mange hakk da jeg oppdaget en ny duft! :) 

Relatert bilde

Jeg tok en dæsj av den eneste prøvedingsen i butikken, og smurte inn hendene som takknemlig åpnet porene. Konsistensen var litt annerledes enn kremen hjemme. Litt mektigere, liksom. Sikkert enda mer virksom tenkte jeg i ca ett minutt. Da begynte jeg å ane duer i salaten. Jeg skjønte at den ikke kom til å trekke inn i huden som jeg er vant til. Mistenksomt skumleste jeg på etiketten:

"SÅPE".

Relatert bilde

(obaoba.com.br)

Hvem har såpe i prøveflaske i butikken, uten en vask i nærheten liksom. Et lite øyeblikk vurderte jeg å tørke meg på puter eller duker i butikken, men motstod fristelsen, jeg har tross alt litt folkeskikk :p

Jeg betalte i kassen med klissete hender uten å nevne problemt mitt, og satte regnsveisen mot Mega. Der er det vask. Etter hendene var "gollande reine" som vi sier, spratt jeg nesten opp trappene mot biblioteket for å slå ihjel litt tid blant bøker med uanstendige mengder klokskap og sikkert noen med det motsatte.

Neida, 

Bilderesultat for stengt skilt

Nevnte jeg at det regnet, og jeg hadde ikke paraply, at hunden som lå ved benken jeg satt ensom på utenfor Mega, beit meg i beinet og en tyrannosaur spiste maten min, at bussjåføren nektet å ta meg med for jeg var våt til skinnet og jeg måtte løpe etter bussen hele veien hjem? (ikke helt sant det siste der...) Faktisk fikk jeg lov å sitte på gratis, og dum som jeg var, var jeg lykkelig til jeg kom hjem og poden fikk meg ned på landjorda igjen.

"Tenk om de hadde hatt billettkontroll. Da hadde du fått bot."

Litt flaks hadde jeg altså likevel :D 

Vel hjemme tenkte jeg å ta en snus av flasken med vidunderduft ironisk nok kalt Idyll, som jeg kjøpte i favoritt(såpe)butikken, men gummikorken som noen sikkert har brukt hammer for å slå godt nedi, var umulig å få opp. En vinopptrekker hadde nok hjulpet, hadde jeg bare hatt en...

Relatert bilde

(imgflip.com)

Om du fortsatt leser og lurer på når jeg kommer til Bob Geldof: Kan du gjette hvilken dag det var? :p

https://www.youtube.com/watch?v=-Kobdb37Cwc

Bilderesultat for bob geldof i don't like mondays

 

#mandag #ihatemondays #monday #mandager #uflaks #uhell #butikk #bibliotek #vinopptrekker #gratispassasjer #billettkontroll #billett #gratis #bot #bussjåfør #buss #lotion #bodylotion #vask #stengt #bil #prøveflaske #pute #duk #folkeskikk #såpe #BobGeldof #fristelse #duft #regn #paraply #våt #vin #tyrannosaur #hund #overdrivelse #feilavdagen #feildag #feil #dag #paraply #dum #mistenkelig #etiketten #hammer #lykkelig #flaks #trøstespising #sjokolade 

En tannlege utenom det vanlige...

 

                                                              

                                                              Illustratør: Hege Østmo-Sæter Olsnes

      

                          HOS TANNLEGEN

 

Ninni satt og ventet

på tannlegens kontor

med bamsen sin på fanget

og klump i magen som var stor.

 

Hun fryktet det var ett hull

men tenk om det var to

da måtte de borre lenge

det var alt hun kunne tro?

 

Tenk om det gjorde vondt

tenk om hun besvimte der.

Tenk om hun måtte så på do

og tisset i sine klær.

 

Hun klarte nesten ikke puste

og svetten piplet frem.

«Nå er det snart din tur», sa mor

og ga henne en klem.

 

Men det hjalp ikke mye

alt hun kjente var sin frykt.

Hun svelget tungt og pustet

da hun så en lommelykt.

 

Ut av døren kom en mann

med tenner fine som henne selv.

Lommer fulle av godteri

og på ryggen en propell.

 

Midt i ansiktet så var det

tusen fregner over alt.

Og i håret stod to bøsser:

En med pepper, en med salt.

 

Kom så knipser vi et bilde

sa tannlegen og smilte bredt.

fant fram mobiltelefonen

og tok et fint portrett.

 

Han glante og han kikket

snudde telefonen opp og ned.

Han mumlet for seg selv og sa

«Ingen hull som jeg kan se».

 

 

«Da er vi ferdig for i år,

og premien du skal få

er en rockeslikkepinne

med litt sukkerspinn strødd på.

 

Og litt karamell til tirsdag

kan vær smart å ha på lur.

Og det kan nok gjøre godt

om dagen ellers er litt sur.»

 

Før hun visste ordet av det

var tannlegen borte vekk,

og Ninni satt og smilte

da hun hørte et lite smekk.

 

«Nå må du våkne, lille Ninni,

husker du hva vi skal nå?

Vi har time klokken åtte,

til tannlegen skal vi gå.»

 

@ Greta Moland

 

#tannlegen #nullhull #skrekk #perlerad #tenner #tannlegeskrekk #drøm #bilde #bamse #borre #besvime #mamma #klem #dikt #poesi #lyrikk #skrivebordspoet #ensjokomansbekjennelser #karamell #slikkepinne #sukkerspinn #fregner #pepper #salt #mobil #telefon #propell #godteri #premie 

Å........som kaniner

Greta Moland sitt bilde.

Å ........ SOM KANINER

Etter mye trygling av småfolket, ga jeg etter og anskaffet først en kanin. Og så en til etter kort tid, så den første skulle få selskap. Den første var liten da vi fikk den, og ingen visste hvilket kjønn det var. Uvitende om kjønnet døpte jeg den Fluffy, og tenkte det passer uansett kjønn. Den andre var en fullvoksen hannkanin. Hoppekanin til og med.

Jeg smilte for meg selv og tenkte: Når våren kommer skal de få dele bur, så kanskje det kommer noen kaninunger etter hvert? 😛 For en opplevelse det hadde vært både for store og små.

Greta Moland sitt bilde.

En ekte hybelkanin <3

Jeg skal innrømme at det var fullt og helt min idè, påvirket av barndomsminner om småknøtter i kaninburet, mykere enn mykest. Vanskelig å glemme og umulig å ikke bli glad i. Og at kaninene ønsket å være sammen var det ingen tvil om, der de trykket seg mot gjerdet, på hver sin side, mens jeg ble fylt av dårlig samvittighet som nektet dem å være sammen. 🐰🐰 

Greta Moland sitt bilde.

Fluffy alias Houdini alias Bob eller Kåre filosoferer til fuglekvitter og soloppgang.

Vinteren var mild, og kaninene ville ikke vente på våren. En dag jeg stod opp, hadde hunnkaninen hoppet inn til hannkaninen, og de så ut til å trives i hverandres selskap. Intenst. Samme hvilken vei de stod. Jeg gliste fornøyd og litt beskjemmet mens jeg fantaserte om små nøster. 

Ingen av dem følte seg en smule sjenert når vi fnisende kikket på dem like ved. De byttet på rollene, og jeg kjente en gryende mistanke om at det var Bob og Kåre, og ikke Bob og Kari som lekte i halmen.

Greta Moland sitt bilde.

Ærlig og redelig lånt fra google. No pun intended!

Etter noen dager var mistanken bekreftet, og jeg flyttet motvillig Kåre tilbake til sitt bur. Lettet og skuffet på en gang. Lettet for det er vanskelig å få plassert kaninunger og jeg ønsket ikke beholde alle. Skuffet for ungene (og jeg) ikke skulle få oppleve ekstasen ved å stryke og snuse på små kaninnøster. 

Noen dager senere stod jeg stod opp til en solrik og vindstille dag. Som vanlig vekket jeg poden, dro opp rullegardinet og kikket ut for å se om noen av kaninene hadde rømt. Det har nemlig skjedd et par ganger til naboens store glede (eller vrede) Stor var overraskelsen da jeg plutselig så tre kaniner. 🐰🐰🐰

Vi stod alle mann i vinduet like etterpå og prøvde å se på nykommeren som løp innenfor gjerdet. Jeg vet jo at kaniner er kjent for å yngle, men at to hannkaniner skulle nedkomme med et avkom i løpet av en natt, en fullvoksen kanin til og med, hadde jeg aldri drømt om. 

Greta Moland sitt bilde.

 

 

#Kanin #kaninunger #parring #overraskelse #pelsdyr #kos #kjæledyr #innflytter #gravid #drektig #skuffelse #drøm #glede #barn #familieforøkelse #morgen #sjenert #fnise #barndomsminner #snuse #kose #Bob #Kåre #Kari #rømling #blindpassasjer #fosterkanin #ensjokomansbekjennelser

NÅR LIVET BLIR SOM EN SKREKKFILM

 

DET SIES AT NOEN GANGER OVERGÅR VIRKELIGHETEN FANTASIEN. Dette er begynnelsen på en tragisk historie som skjedde i min familie for ca hundre år siden.

"Lav tåke etterlot et stummende mørke idet han rundet den svære kampesteinen på vei mot jakthytta. Stien omfavnet ham tettere og tettere, mens eimen av noe ubestemmelig sved i brystet. Den gamle tømmerbygningen stod falleferdig på toppen av bakken, badet i svakt månelys, mens skyggene speidet ned mot ham som ansikter i natten. Kuldegysningene krøp nedover ryggen idet han sakte åpnet smijernsporten. Hengslene var ødelagte, låsen var rustet i stykker og skrek som fanden selv.»

Han grøsset. Det var et halvt liv siden sist han var der. Femti år siden han løp panisk motsatt vei, og skrikene som fulgte etter ham kom ikke fra smijernsporten. Han hadde holdt godt på hemmeligheten. For godt. Den tynget mer og mer med alderen, og han visste det var på tide å fortelle sannheten. Før det var for seint.

Han slepte høyre fot med seg på vei oppover, sugde luften inn i lungene som om det var hans siste åndedrag, før han slapp den ut igjen mens brystkassen pep og rallet.


50 år tidligere:

Småbonden Bersvend var ute for å lufte bikkja en siste gang før sengetid. Den spurtet av gårde innover skogsstien som den pleide, med ham luntende bak. Han dro opp tobakken fra baklomma, satte seg på en stein under eiketrærne for å rulle en røyk, da hunden kom pilende tilbake, klynkende. 
«Kom da, så kom da» lokket han, men hunden nektet å rikke seg. Den ble stående lenger ned på stien med halen mellom beina. Han smattet med leppene og klappet på låret for å lokke den til seg, men den sto steil på samme sted.

Det var da han hørte han det: Et ubeskrivelig hyl fra skogen et sted. Han føk sammen der han satt. Mørket ble med ett klaustrofobisk. Han holdt pusten mens han lyttet og speidet i skyggene. 


«Hva fanden var det?» hvisket han, mens hunden småsprang hjemover og kastet redde blikk mot skogen. Så kom nok et hyl. Var det menneske eller dyr som skrek?

Han kjente frykten krype opp langs ryggraden og ut i hvert eneste hår på kroppen. Så spurtet han til huset uten å se seg tilbake, før han låste alle dørene omhyggelig.

 

#skrekk #skrik #tragedie #grøss #virkelig #jakthytte #slektsgranskning #familiehistorie #mysterie 

HOT BABES WAITING TO PLEASE YOU

MAILENS OVERRASKELSER

Jeg åpnet spent mailen i går for å se om det var noen tankevekkende nyheter, om jeg hadde blitt headhuntet eller om jeg hadde vunnet noen millioner i det siste: En Iphone eller i det minste blitt trukket ut til en spørreundersøkelse du kan tjene 3 kroner på, da følgende overskrift lyste mot meg:

KVINNER LYSTER ETTER DEG

Need I say more? Det fortsatte sånn:

HAR DU LYST TIL Å SE BILDER AV KVINNER DU KAN DATE, SOM ER VILLIGE TIL Å GJØRE HVA DU VIL?

Nja, drit i bildene, jeg vil heller se dem in action.

DU MÅ VÆRE 18 ÅR ELLER ELDRE FOR Å DATE DISSE KVINNENE.

Well i'm old enough honey!! Look at my face. (leses med sørstats-aksent)

DISSE KVINNENE ER VILLIGE TIL Å GJØRE HVA SOM HELST, ALT DU NOEN GANG KAN FORESTILLE DEG!

Oh my gawd, drømme og mirakeldag på en gang *faint*

Jeg tenker umiddelbart at jeg lyster etter kvinner som vil gjøre hva som helst for meg:

F.eks rydde lekene og annet etter småfolket, særlig under sofaen som skjuler det meste du kan drømme om, alt etter når jeg rydda der sist,.

Plukke opp og vaske surt undertøy som skalikkenevnenavn slenger på badet, den unevnelige oppvasken som vokser bak ryggen mens jeg hvertfall ikke tafser på telefonen eller skriver latterlige blogginnlegg. Det må letes etter tallerkener i alle husets etasjer, siden "noen" ikke har skjønt poenget med å ta tallerkener på vandring tilbake, noe som er sørgelig når middagen er klar og det kun er en tallerken i skapet... Damene er sikkert drevne i å rote på soverommet, så da er det problemet løst.

De kan fortsette med å ta ut matsøpla som alltid blir litt for full (svak underdrivelse), og tømme den i den biologiske kompostdunken som truer med å sprenge, men Gud vet at jeg sparer nesten 500 kroner i året på å ha kompostdunk, så det gjelder å bite tenna sammen, og damene er nok vant til ting som er nesten sprengt fra før.

Ellers er det nok av andre ting å holde fingrene i eller på: Støvsuge bilen (husker ikke når jeg gjorde det sist, har jeg noen gang gjort det?) Vaske bilen og bone den (det har jeg hvertfall ikke gjort) Jeg ser for meg vasking ala Jessica Simpson i sangen «These boots are made for walking» (sørstatsaksent).

https://www.youtube.com/watch?v=DPtfsk4ETjM

Relatert bilde

I say they're made for washing; my house, my car and my everything. (sørstatsaksent igjen)

Jeg hadde røde støvler i cowgirl-style da jeg var ca åtte. De passer dessverre ikke lenger, så jeg må nok overlate vaskingen helt alene til damene i mailen Men kanskje jeg endelig får naboen til å smile da, for en kanin på rømmen virker hvertfall ikke?

Når bilen skinner så naboene må ta på solbriller for å unngå å bli blendet, der de sitter i hver sin fluktstol for å bivåne hjelperne mine, kan damene fortsette med klesvasken som går unna i solsteken.

Med gammelt tørkestativ som er så langt fra «stylish» som det kan komme, men tørker 3 vasker i løpet av en time om vinden er på, skal de få svette godt i bikiniene sine mens de løper inn og ut av huset for å legge klærne i rette hyller både i kjeller og på loft  (phew, det var en lang setning) De er sikkert vant til klær som vaier i lufta når jeg studerer teksten i mailen.

Imens har jeg tenkt å sløve i Bohus' schwære eggstol med en god bok,
.Greta Moland sitt bilde.(Lånt fra Bohus-reklame)
.

og studere kaninene som sikler gjennom gjerdet.
.

Greta Moland sitt bilde.(google-bilde)


På hverandre.

Beklager illustrasjonen av parringen, men det er det som skjer når Bob og Kåre kommer inn til hverandre, derav kommentaren om siklingen gjennom gjerdet.

 

Jeg ser også for meg at damene kan stusse hekken min, altså den som er i den nedre del av

.

.

hagen min, mot veien. Da tipper jeg at den allerede nevnte nabo kommer både løpende og smilende på tilbudssiden for å se om det er noe han kan henge fingrene i.   

Bilderesultat for trimming hedge women

Og jeg mistenker etter mailens ordlyd at damene er vant til å klippe; både klipp en, klipp to osv, eller som det heter i sørstatene: Take one, Take two 

Bilderesultat for movie making

(ærlig lånt fra google)

Don't shoot the messenger...  :p 

 

#mail #søppelmail #spam #lekker #dame #villig #klær #klippe #stusse #hekk #humor #ironi #overkanten #påkanten #overraskelse #nabo #sol #solstek #handywomen #handy #women #bibelstripp #husarbeid #million #rik #iphone #bilvask #hekklipp #klesvask 

POLITIET MISTENKTE MEG FOR DRAP

Bilderesultat for politi

Politiet mistenkte meg for drap

Noen dager begynner dårligere enn andre:

Når du drømmer at du og en navnevenninne ved et uhell har drept en mann. Venninnen har skjult liket, og like før du våkner ser du et politidokument med følgende notater på:

Mistenkte:

Grete....blabla

Greta - bilde superb kvalitet (tatt av meg...hehe)

Det interessante er at jeg husker ikke hvordan mannen døde, og har heller ikke sett liket. Og bare så det er sagt, jeg diskuterte de uheldige omstendighetene med Grete før vi ble huket inn, og rett før jeg våknet, så jeg vet at jeg er meg, og ikke henne, og hvertfall ikke begge to. Og at jeg er uskyldig til det motsatte er bevist...  :P

Bilderesultat for lik

Hadde en plan om å ha et litt skummelt bilde her, men det var ingen god ide, så jeg valgte ordet for det skumle istedenfor...

 

En gang hadde jeg en interessant drøm om Trine Rein, men det skal jeg ikke fortelle om her :D  Tror faktisk jeg har drømt om Richard Gere også, når jeg tenker meg om...hehe.

Relatert bilde

Jeg drømte en annen gang at naboen spurte hva typen min het, og jeg klarte ikke å huske det, men måtte sjekke det på facebook. (hvem la merke til det midt i alt det andre her?). Bare så det er sagt, jeg hadde ingen type på det tidspunktet, det kunne blitt litt kjipt.

For de som er djerve med drømmetydning, så er det kanskje ikke et godt tegn akkurat?

 

For lenge siden drømte jeg om en lekkersmekker fyr og var millimeter fra et skikkelig intenst kyss, og så sier det BÆM, døra smeller opp og inn kommer broremann på seks år. 

Ahh, du vekket meg fra en god drøm, sa jeg.

Åh, drømte du om å kysse en mann, spurte han, og fniste sånn bare en seksåring kan av sånne spørsmål

Eh, ja, flirte jeg. Hvordan klarte du å gjette det, liksom?  :o Ikke sånt en drømmer om så ofte akkurat. Tenk om en kunne styrt drømmene, det kunne blitt interessant.

 

Omtrent sånn var drømmen før døra smalt inn:

Bilderesultat for kiss

Og siden vi er i gang med sånt, er ikke dette Jean Claude van Damme? 

Relatert bilde(tenor.com)
 

Nå ble drømmen der jeg kjørte til Flekkefjord da jeg var blåruss, veldig kjedelig i forhold. I bakken ned mot Åna-Sira ble bilen plutselig til en madrass som jeg dro under armen. Og venninnen som satt på var forsvunnet på mistenkelig vis. Den kunne jeg trengt en tolkning på ;) Hun lever hvertfall fortsatt (28 år etter) så jeg drepte henne ikke. :D 

#politi #mistenkt #drap #lik #mord #drept #uskyldig #medsammensvoren #navnesøster #politidokument #notat #politinotat #superb #bilde #skyldig #guiltyornotguilty #skyldigellerikke #tungekyss #intenst #kline #trinerein #richardgere #medskyldig #drøm #mareritt #arrestert #siktet #skjulespor #forsvunnetlik #amnesia #minnetap #hukommelsestap #makaber #blåruss #flekkefjord #åna-sira #venninne #madrass #bil #drømmetydning #drømmetolkning

HAR DU GOOGLET NAVNET DITT?

Bilderesultat for Greta book

Fikk jeg oppmerksomheten nå? :D  

Har du noen gang sett en kul bok med DITT navn på? Jeg fikk en idè om å google navnet mitt på bøker som er gitt ut, og her er resultatet. Noe for enhver smak! Helt klart mest fornøyd med barnebøkene. Et par tvilsomme bøker fant jeg også, men pytt pytt, litt må man tåle :) 

                                 HEKSENE ALICE  OG GRETA

Relatert bilde

Steve Simmons and Cyd Moore's hit picture book Alice and Greta introduced two witches with very different views of the world: Alice, who uses her magic to help others, and Greta, who is always conjuring up trouble.

Høres ut som en interessant bok. Who wants to be the good one? 

Gretas Revenge: More Alice and Greta

Hva med denne?         GO, GO GRETA! THE WORLDS BUSIEST GIRL DOES IT ALL.

Relatert bilde

Relatert bilde

Med sverd og greier. Svosj. Svosj!

Bilderesultat for greta book

A wonderfully dark and sensual fairy tail.   Må kanskje på biblioteket en tur?  

Relatert bilde

Hmmm...aliens.

Relatert bilde

Oh yes, it's all in my head...

Bilderesultat for Greta book

Well, that's interesting...hehe

Relatert bilde

Greta is a waitress who falls for an ambitious cook at the restaurant where they work. But as their summer romance heats up, she has to overcome the concerns of her grandparents about her boyfriend...

Bilderesultat for Greta book

Italiensk oder? Forstår ikke om det betyr sterk eller styrke eller etwas. Betyr nada når illustrasjonene er kule :)

Relatert bilde

Bilderesultat for greta book

Relatert bilde

Hehe...

Bilderesultat for Greta book

Princess Greta from Little Longnose.

Bilderesultat for Greta book

Well, might not be exactly small, the imagination however....

Bilderesultat for Greta book

Høres skummelt ut!

Bilderesultat for Greta book

Vroooom vroooom.

Relatert bilde

Kjempefine illustrasjoner og drage eller hva det nå er? Denne må jeg få tak i. 

Relatert bilde

Klok som en gullfisk, var det ikke? Hehe.

Bilderesultat for Greta book

Greta som flyr. Ah...det har jeg alltid hatt lyst å kunne. I wish!

 

Smakfull, sprø, rød som en tomat etter trening, grønn når det gjelder fartøy på 4 hjul, kan knekkes, men helst ikke fortæres. Ikke lett å få tak på. Hvit som et laken eller solbrent....eller kanskje ikke helt sant...hehe

Bilderesultat for Greta book

Litt kiosklitteratur dukket opp. Adults only! 

Bilderesultat for Greta book

Til og med snuskete forfatter...hehe

Relatert bilde
 
En av favorittillustratørene mine, Katharina Janoush. Fantastiske kunstverk for små øyne (og store). Ingrid-bøkene på tysk, faktisk!

Bilderesultat for Greta pflast

Bilderesultat for Greta pflast

Bilderesultat for Greta pflast

Ikke bare vil hun ha plaster, jaggu har hun plaster *peker ned*

Bilderesultat for Greta pflast

Bilderesultat for Greta pflast

Sånt kan man like, alltid greit å være i ledelsen.

Bilderesultat for Greta pflast

Magiske steiner finnes. Helt sikkert!

Google navnet ditt og se hva som dukker opp :D  

#tidsfordriv #navlebeskuelse #navn #google #bøker #bok #boktittel #skjønnlitterært #Greta #forfattere #illustratører #justforfun #dittnavn #googlenavnet #bilder #navnesøstre #internett 

DET STÅR NOEN UTENFOR

ENDELIG FIKK VI EN SKIKKELIG VINTER

De fleste er nok klar for vår nå? Selv har jeg savnet skikkelig snøvær som jeg husker fra jeg var liten. Det er mulig det er innbilning, men jeg mener vi hadde mer snø, snø som lå lenger og rennefokk som lagde eventyrlige muligheter til å lage snøtuneller barna i feltet rant og lekte i, i timesvis. Akebrettet ble utslitt og rattkjelken fikk kvalitetssjekk i brøytekanter når farten ble for stor (stort sett når bestekompisen var sjåfør og jeg klamret meg bakerst med pusteproblemer i motvinden :) ) Heldigvis var det mindre biler da :D 

I snøfattige vintre gjelder det å smi mens jernet er varmt, eller snøen fortsatt er kald. Du vet den følelsen når det endelig kommer nok snø, så du kan snike deg bort til bestefar med småfolket, lage en snømann og plassere den rett utenfor døra. Lure deg bort igjen som snikende ullteppe med haleheng, og sende en sms:

Det står noen utenfor som trenger et skjerf!

Dagen etterpå når det har slått om til regn (igjen) kommer det en melding med dikt om regn og dette bildet av snømannen i ny outfit :D

Eller når det er enda mer sparsomt med snø. Da gjelder det å være oppfinnsom. Et kaldt hus fra nittenpilogbue kan kanskje ha disse i vinduet uten at de smelter?

Ingenting er bedre enn en vinterdag med aking, kakao, bål og overgrilla pølser i solsteiken. Isfiske om du er heldig. Ake med voksne som gidder å være med, og aller helst tar akebrett eller kjelke opp bakken igjen for deg etterpå.

Vinteren gir oss alle muligheten til å være engel for en kort stund. Grip den! :)

 

 

 

SØRGEKÅPEN

 

Jeg ble født i det grønne huset, der eføyen fortrengte hvert minste spor av den opprinnelige kledningen. Den smøg seg som en sørgekåpe rundt, kun med små åpninger der vinduene sugde til seg sårt tiltrengt sollys.

Huset minnet om noe fra fantasiens skapelse, der det gikk i ett med omgivelsene. Omringet av grantrær som ruvet i landskapet, utblandet med einebærbusker. Et og annet eiketre hadde vokst seg store, etter å ha forvillet seg ut av favnen til et ekorn i svevet på vei til vinterlageret.

Jeg betraktet henne på avstand fra portstolpene, mens hun hang opp klesvasken. Så vakker hun var, selv med sorgen smurt inn i ansiktet. Klærne sortert på klessnoren som vanlig, men mangelen av fargede klær fortalte at bestefar var dypt savnet. Ansiktet var dratt, som om hun nettopp hadde fått utført brasiliansk voksing, og fortsatt var i sjokk over smerten den ga. Det fortalte historien om dagene som aldri kom, om mangelen på livet utenfor.

«Jeg liker mørket.» hadde hun sagt sist jeg var der, da jeg prøvde å få henne med på tur i solskinnet. Hun som tidligere elsket herfra til månen, nektet å gi slipp på sorgen.

«Jeg tåler ikke smaken av paprika.» sa hun og gremmet seg, og hintet til at det var bestefars favoritt. Vel hadde hun også likt det godt, men det var før. Ikke nå.

Jeg gikk oppover veien, og så skyggespillet i ansiktet hennes mens leppene beveget seg uten lyd. Hun fortsatte å henge opp plagg for plagg, med solen rett i ansiktet, og enset meg ikke før jeg var like ved. Jeg så vekten av lykke trumfe vekten av sorg i blikket hennes, at øynene bar glimt av tidligere stunder og hverdagslige øyeblikk av lykke. Smågleder som hvitveiser plukket av en barnehånd med alt for korte stilker. Eller da hun ga meg mot til å skrive, til å ikke bry meg om skrivefeil og stavekontroll, bare la ordene flyte ut og forme lange tanker og uendelige universer på et ark med kaffeflekker på. Noe som hadde vært vanskelig for meg i det siste, uaktuelt av varierende årsaker. Bokstavene hadde tørket inn, vært som limt fast inni hodet og umulige å få ut.

Jeg innså med ett at jeg hadde likt mørket litt for godt selv, og hvordan logge ut av facebook hadde vært et stort steg fremover for min egen mentale helse. Og nå var jeg hjemme, der barndomsminnene strømmet på.

«Endelig kom du» sa hun og tørket en tåre fra kinnet med pekefingeren. Omfavnet meg og holdt meg lenge, lenge.
«Kom, så går vi inn i varmen. Vinden biter ikke i dag, den glefser». Hun skuttet seg mot vinden, dyttet meg i armen og blottla glimt av humor jeg ikke hadde sett på måneder. Livsgnist som jeg hadde fryktet var tapt.

«Bokhandleren i Kabul» lå fortsatt ulest i vinterhagen i det grønne huset, blant andre bøker som fungerte som bokpresse for blomster i sommerhalvåret. Rundt stimlet det av blomsterpotter med jord, og frøposer i alskens varianter. Like ved bestefars favorittstol stod en engletrompet og utsondret en himmelsk duft. Jeg satte meg ned i stolen og lot blikket streife rundt i rommet mens bestemor løp frem og tilbake med kaffe og kaker. Eimen av kaffe blandet seg med eimen av jord fra alle pottene rundt meg. Følelsen av senkede skuldre fikk masken i ansiktet til å løsne, og avslørte nye smilerynker i ansiktet mitt.

«Er det du som har flettet persiennetrådene?» sa jeg og studerte trådene.
«Nei, det er bestefar,» sa hun og blunket til meg, før hun slo seg ned i den andre stolen og la de nylonkledte bena på skammelen foran seg.

 

#skriveutfordring #skjønnlitterært #novelle #sorg #veienvidere #veien #smågleder #hverdagsglede #lykke #øyeblikk #glede #veienut #sørgekåpe #eføy #håp #lys #sollys #vakker #sterk

JOMFRU I NØD

Søknader med smaksgaranti og holdbarhetsdato tas imot med takk.

 

LEDIG STILLING:

Etter økende inntog av store, fluespisende beist  som et resultat av milde vintre, ser jeg meg nødt til å utlyse en nyopprettet 1-årig vikariatsstilling som bodyguard.

UFRAVIKELIGE KRAV:

- Ikke ha snev av Arachnophobia 
- Vite hva ordet arachnophobia betyr
- Kunne treffe et løpende, krypende og hoppende beist med presisjon uten å knuse inventaret.
- Kunne gjøre det ovennevnte uten å skrike som en kjerring eller hovere ved å slå deg på brystet etterpå.
- Være allergisk mot hybelkaniner.

- Kunne samarbeide med deg selv og arbeide effektivt på egen hånd. 

- Kunne se forskjellen på et pinnsvin og en nektarin som har lekt gjemsel.

 

LIKE UFRAVIKELIGE KRAV:

- Lyst å lage mat (som kan nytes) ofte
- Medfødte gourmetgener iblandet en stort dose OCD
- Kjenne gleden ved å ha monopol på alt som har med oppvaskmaskin å gjøre. 
- Manisk vilje til å briljere med klesvask, oppheng, tørk, og sist men ikke minst, bretting i militærdisiplin.
- Ha føtter som går på autopilot med brettekantene trygt i armene på veien til klesskapet.
- Vite hvordan en dorull skal henges opp
- Skjønne når den trofaste Staubsauger må tas frem for litt kvalitetstid mens modern sløver på sofaen i sin velfortjente egentid.

- Kunne håndtere mus og musefeller i blinde med en arm på ryggen, uten å rynke på nesa eller stå på en stol.

- Redde stumpene av stikksagen når madammen går til verket i nåtidens gjenbruk og DIY-tider

 

NØDVENDIGE KVALIFIKASJONER:

- Være røykfri (jeg er allergisk, helt sant, i hvert fall ikke bare vanskelig)
- Ha en nese og drøvel som ikke klager høylydt om nettene. Jeg hater konkurranse.
- Kunne klippe tåneglene dine selv - ute
- Forstå meningen med kommandoen Frisør
- Ha en kropp som reagerer rytmisk og i takt når det er musikk i nærheten, og ikke bare i sengevalsen.
- Forstå at det er en dødssynd å spise knekkebrød i sengen

- Skjønne at det er klokt med jevnlig tilførsel av næring til den-du-vet

- Beholde fatningen når du blir beskyldt for å ha stukket av med simkort-dingsen mens du studerer madammens underarm, og sier rolig: Jeg fant, jeg fant

Søknader uten referanser som kan oppsøkes personlig, blir makulert og returnert ufrankert til søkers adresse.

 

Tilbyr gode lønns- og arbeidsbetingelser for den rette. Vikariatet kan omgjøres til fast stilling dersom kravene ovenfor innfris med et smil og et godt grep om moppen. 

 

Ellers er arbeidsgiver veldig opptatt av likeverd, så lenge søkers tanker om likeverd ikke er i konflikt med arbeidsgivers tanker om likeverd.

Kvinner frabes å søke.

Den som søker frasier seg klagerett og minstekrav på oppsigelsestid er 6 måneders prøvetid. 

#ledig #stilling #livvakt #arachnophobia #edderkopp #musefelle #mus #søknad #likestilling #humor #mann#klagerett #hybelkanin #allergi #snorking #drøvel #nese #konkuranse #rytme #takt #vals #sengevals #ocd#manisk #arbeidsbetingelser #lønn #pinnsvin #nektarin #støvsuger #brettekant #oppvaskmaskin #monopol#egenpleie #simkort #fatning #fotografering #jomfru #nød #referanse #ufrankert #makulere #returnert#oppsøke #ironi #mannsjåvinistisk #moppen #vikariat #fast #stilling #fanget #bodyguard

DØREN TIL LÆRDOM

Noen ganger går ting ut av kontroll.

DØREN TIL LÆRDOM

 

Drageluen

fuktig av tårer og angst

dratt ned til haken

bak en låst dør.

 

Lommene

sprekkeferdige av astronomiske mengder

mot og is.

Hjertet hengende ubeskyttet på ryggen.

 

Festet hengelåsen på leppene

og gikk opp.

Trapp for trapp,

trinn for trinn,

mot Dem.

 

Fjernet stokken

i øyet.

Låste opp døren til lærdom

med skygger av stilkeører

pesende i nakken.

 

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8 År

Stoltheten og verdigheten

i fosterstilling

mellom sko og sand

under benkene i garderoben.

 

Frykten

klistret i hver celle.

 

Han var der for å lære alfabetet

men bokstavene stod i veien...

 

Hjertet gikk i oppløsning

rant nedover

og forsvant i sluket.

Men skallet stod igjen,

uten en ripe.

 

G. Moland

 

 

#skole #bokstavdiagnoser #lovbrudd #innelåst #åtte #uro #traume #ADHD #adhd #asberger #bokstaver #hjertet #skall #ripe #oppløsning #sjokk #ulovlig #alfabetet #lese #lære #stokk #frykt #celle #makt #maktmisbruk #tårer #angst #låstdør #lommer #mot #is #ubeskyttet #straffbart #utilgivelig #mot #is #ryggen #gråt #telefon #hallo #dør #lærdom #skygger #fosterstilling #stolthet #verdighet #uprofesjonelt #frykt #garderobe #sko #sand #hengelås #lepper #taus #sprekkeferdig #ubeskyttet #langtoverstreken #langtovergrensen #poesi #lyrikk #renpoesi #hverdagspoesi #skrivebordspoesi #dikt #rim #blogg #detskjer #dutrordetikkeførduserdet #nettavisen #samfunn #utdanning #spesialpedagogikk #politikk #ressurser

HJERTET KAN IKKJE TVINGAS TE Å FØLA

 

OM  DU'KJE  ELSKE  MEG

(I can't make you love me av Mike Reid and Allen Shamblin)

 

Dim ner alle lys

gjør klar mi seng

få stemman te å stilna

legg tankane ner.

 

Ligg her me meg

og snakk bare sant

hold meg titt innte

og ikkje gjør narr

ikkje gjør narr.

 

For om du'kje elske meg

så e det sånn

hjerta kan'kje tvingas

te å føla - når det e tomt.

Her i mitt mørke

på slutten av okke

ska eg lukka det inne

Eg kjenne gløden...

men ikkje du

ikkje du

om du'kje elske meg

så e det sånn.

 

Eg lukke auene nå

så eg sleppe å sjå

blikket du sende

når eg holde deg.

 

Ny dag komme snart

må gjør det som e rett

la meg venta litt me det

å måtta gje slepp

å måtta gje slepp.

 

For om du'kje elske meg

så e det sånn

hjerta kan'kje tvingas

te å føla - når det e tomt.

Her i mitt mørke

på slutten av okke

ska eg lukka det inne

Eg kjenne gløden...

men ikkje du

ikkje du

om du'kje elske meg

så e det sånn.

 

Greta Moland

#lyrikk #elske #knust #hjertesmerte #hjertesorg #bonnieraitt #icantmakeyouloveme #dialekt #poesi #renpoesi #ensjokomansbekjennelser #skrivebordspoet #føle #tvinge #knuge #holde #avskjed #brudd #oppbrudd #oversatt #sangtekst #lyrics #glød #kjærlighet #slutt #utsette #lys #seng #stemme #tanker #hodet #ærlig #tomt #mørkt #slippe #fri #nystart #sluttpåkapittel #holde #gislipp 

Mens folk valfarter til Trollpikken...

Bildet er lånt fra Nrk.

Mens folk valfarter for å bestige Trollpikken (eller kanskje bare beundre, hva vet jeg? ;) , nøyer jeg meg med å se ut av vinduet. 

 

Den som leter, den finner..

En ærbødig elefant bukker for selveste blikkfanget fra stuevinduet (hysj)

 

TADA!!!

 

PS: Det blir salg av vafler og perlearmbånd ved attraksjonen på lørdag fra klokken tolv ;) Vær tidlig, første kvinne til mølla osv :D 

 

:o

#trollpikken #trollpilten #trollnesa #troll #pilt #fallen #gjenreist #stuevinduet #stue #tre #elefant #trepilt #kvinnemedsag #ikkemannmedøks #sag #kniv #ærbødig #perlearmbånd #vafler #førstekvinnetilmølla #kniv #uæææh 

Grandtante Måkehvisker - (you draw - I write)

Historie inspirert av Hege Østmo-Sæter Olsnes sine fine illustrasjoner.

 

GRANDTANTE  MÅKEHVISKER

Grandtanta til Gerda, Gunhild Gratangen, kikket ut på de skrålende barna som akte like utenfor. Etter mer enn seksti års erfaring var hun en dreven teppespion. Det var ikke mye som gikk henne forbi, der hun kranglet med blomsterpottene for å se best.

«Se å kom dere vekk» sa hun, hyttet neven mot barna, før hun dukket ned igjen bak blomstene. Da barna gikk hjem for å spise lunsj, fikk Gunhild fart på de nylonkledte beina. Hun tok på seg snøsokker, rasket med seg både salt og aske, før hun strødde på fortauet og ut i gata der ungene var få minutter før.

«Hah, nå skal vi se om det blir noe fart».

Hun gliste, slapp ut en guttural latter og løp så fort de sokkekledte beina klarte, inn i det bittelille huset. Der satte hun seg bak blomsterpottene og ventet på at barna skulle komme tilbake. At samme dame var venn med måkene var ikke lett å tro, om en ikke så henne på verandaen mens hun tyvlyttet til naboenes samtaler og matet måkene omsorgsfullt med fangst fra rottefellene.

Hun hadde knapt satt seg ned før hun oppdaget at gamle Jonnas rett over veien hadde noe på tapeten. Han spankulerte bort dit hun var få minutter tidligere. Han ga fart på sopekosten og saboterte sabotasjen hennes, rakk tunge i hennes retning, før han flirende gikk inn i garasjen, satte seg ned i den oransje campingstolen fra nittensøtti og fyrte opp en sigarillos.

Gunhild spyttet ut noen besvergelser i hans retning, og dro på snøsokkene igjen. Hentet mer aske og salt og skulle akkurat gå ut døren, da ungene kom susende ned bakken igjen.

 «Den som ler sist, ler best. Noen må vel ha middag og en gang» sa hun, plirte med øynene og lukket døren. Deretter studerte hun Jonnas gjennom kikkerten fra nittenpilogbue.

«For et fattig liv han må ha, tenk å gidde å sabotere på den måten. Har han ikke noe bedre å gjøre?» sa hun og plukket visne blader av blomstene.

Lille Olaf som hadde feiret sin første jul med stefaren, Guttorm fra Hell i Trøndelag, hvinte da han suste nedover bakken, forbi både Gunhild og Jonnas, før han kræsjet i en snøfonn like ved Ditlevsens knallert. Der landet både en og to og tre gutter, før de tok følge, slepte seg opp den lange bakken med bakglatte sko. De rakk akkurat sju turer før det hørtes unisont i byggefeltet fra flere vinduer på en gang «Middag!»

I hvert et hus, ved hvert et middagsbord i Buruglegata, satt små kropper og spiste rekordfort, for å rekke å ake mer før den etterlengtede snøen regnet bort igjen. Lille Olaf hadde akkurat surret det blå skjerfet han fikk til jul av Jomfru Maria over gata, da stefaren ruvet foran ham:

«Æ tænkt at vi sku no hatj litt kvallitetstid, du og æ» før han tok på seg det røde skjerfet han fikk til jul av samme nabo. Deretter tok han Olaf i hånda, kjelken i andre hånd og labbet i vei mot toppen av bakken, mens magen truet med å poppe ut av den grønne genseren.

På toppen av bakken satte han seg på kjelken med rette bein, holdt Lille Olaf foran seg med strake armer siden magen umuliggjorde to passasjerer på kjelken. Olaf som hadde gledet seg til å ake hadde ombestemt seg nå. Øynene var oppspilte, men Guttorm hørte ikke protestene hans.

Han foretok seg et hoftevrikk Elvis ville vært sjalu på, og fikk dermed fart på kjelken som knirket i vei fremover. Da kjelken tippet over kanten, grafset Olaf tak i skjegget til Guttorm, og så suste de nedover bakken i en hinsides fart. Olaf skrek: «Unna vei», og så de andre barna som var på vei oppover bakken, passere like fort som om han satt i en formel1-bil.

Kjelken traff hoppet som barna hadde slitt med å lage tidligere på dagen, pløyet tvers gjennom det, og videre ned mot Gunhild og Jonnas. Olaf klarte ikke å puste i motvinden og tårene gjorde det umulig å se klart, men han rakk å se at Gunhild stod med rumpa i været like ved postkassen, før de traff henne med et smell, og plutselig var de tre personer på kjelken. Men det var før de traff asken Gunhild hadde strødd like før.

Med ett stod kjelken bom stille, Gunhild, Olaf og Guttorm fløy videre nedover bakken. Olaf flakset som en fugl, og landet i Kåre Kålrabis brøytekant, lekkert utformet som en iglo etter nitidig streving kvelden før. Guttorm fløy videre som en kanonkule uten retningssans, og hvor han landet er det ingen som vet, da han fortsatt er savnet. Eller savnet og savnet, fru Blom.

Gunhild Gratangen derimot, ble reddet i luften like før hun suste inn i kirketårnet, av noen flyvende engler med ekte vinger. Og fra den dagen har hun gått under kallenavnet Grandtante Måkehvisker.

 

#desemberhistorier #skrivebordspoet #ensjokomansbekjennelser #snø #ake #kjelke #stefar #guttorm #hell #gunhild #Olaf #jul #bakke #akebakke #barn #unger #middag #nabo #jomfrumaria #jomfru #jonnas #måkehvisker #aske #salt #julegave #gutter #sopekost #liv #snøsokker #sabotasje #saboter #bisarr #bisarrehistorier

Les mer i arkivet » Januar 2019 » Desember 2018 » November 2018
EnSjokomansBekjennelser - Greta Moland

EnSjokomansBekjennelser - Greta Moland

47, Sokndal

Fruentimmer ca halvveis til nitti med eksponeringsbehov fra tid til annen :) Tekster med stor spennvidde fra dypeste alvor til hverdagsgalskap og det som verre er. Kommer noen spark hit og dit når det trengs. Alle bilder er tatt av meg dersom ikke annet står under bildet, og skal kun brukes med min tillatelse. https://www.instagram.com/cittagirrl/

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker